Da hendte det, mens David satt i sitt hus, at han sa til profeten Natan: «Se, jeg bor i et hus av sedertre, men Herrens paktsark er under teltduker.»

Da sa Natan til David: «Gjør alt som er i ditt hjerte, for Gud er med deg.»

Men samme natt kom Guds ord til Natan og sa:

«Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Du skal ikke bygge et hus for meg til å bo i.

For jeg har ikke bodd i et hus siden den dagen jeg førte Israel opp til i dag, men jeg har vandret fra telt til telt, og fra ett tabernakel til et annet.

Har jeg noensinne sagt til noen av Israels dommere som jeg satte til å gjete mitt folk: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?

Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge sauene, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.

Og jeg har vært med deg overalt hvor du har gått, og skåret av alle dine fiender for dine øyne, og gjort ditt navn stort, som navnet til de store på jorden.

Jeg vil gjøre i stand et sted for mitt folk Israel, og plante dem, så de kan bo der og ikke mer bli forflyttet; og urettferdighetens barn skal ikke lenger plage dem som før,

fra den tid jeg satte dommere over mitt folk Israel. Jeg vil underkue alle dine fiender. Og jeg forteller deg at Herren skal bygge et hus for deg.

Når dine dager er til ende og du går bort til dine fedre, vil jeg oppreise din ætt etter deg, en av dine sønner; og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.

Han skal bygge et hus for meg, og jeg vil grunnfeste hans trone for evig.

Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Jeg vil ikke ta min miskunnhet fra ham, som jeg gjorde med han som var før deg.

Men jeg vil la ham bli i mitt hus og i mitt rike for evig, og hans trone skal være grunnfestet for alltid.»

I samsvar med alle disse ordene, og i samsvar med hele dette synet, talte Natan til David.

Kongen David kom og satte seg foran Herren og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?

Og som om dette var en liten ting i dine øyne, Gud, har du også talt om din tjeners hus for en lang tid framover, og betraktet meg ifølge en manns høyhet, Herre Gud.»

«Hva kan David si mer til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.

Herre, for din tjeners skyld og etter ditt eget hjerte har du gjort all denne storhet for å gjøre alle disse store ting kjent.

Herre, det er ingen som deg, og det finnes ingen Gud utenom deg, etter alt vi har hørt med våre ører.

Og hvilket annet folk på jorden er som ditt folk Israel, som Gud gikk for å forløse til å være sitt eget folk, for å gjøre deg et navn med storhet og redsel ved å drive ut nasjoner foran ditt folk, som du har forløst fra Egypt?

For ditt folk Israel har du gjort til ditt eget folk for alltid; og du, Herre, ble deres Gud.

La nå, Herre, det som du har sagt om din tjener og om hans hus, bli grunnfestet for evig, og gjør som du har sagt.

La det bli grunnfestet, så ditt navn kan bli opphøyd for alltid, og det kan sies: Herren, hærskarenes Gud, er Israels Gud, en Gud for Israel; og la din tjener Davids hus være grunnfestet foran deg.

For du, min Gud, har fortalt din tjener at du vil bygge ham et hus; derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be for deg.

Og nå, Herre, du er Gud, og du har lovet denne godhet til din tjener.

Nå, la det derfor behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan være foran deg for alltid; for du velsigner, Herre, og det vil være velsignet for alltid.»