Og Satan reiste seg mot Israel og fristet David til å telle folket.

David sa derfor til Joab og lederne for folket: Gå og tell Israel, fra Beersheba til Dan, og kom tilbake til meg med tallet, så jeg kan få vite det.

Joab svarte: Må Herren gjøre sitt folk hundre ganger så stort som det er nå. Men, min herre kongen, er de ikke alle din herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor vil du bringe skyld over Israel?

Men kongens ord seiret over Joab. Så Joab dro og reiste omkring i hele Israel, og kom tilbake til Jerusalem.

Joab ga David tallet på folket. Og hele Israel besto av en million og hundre tusen menn som kunne trekke sverd, og Juda fire hundre og syttitusen menn som kunne trekke sverd.

Men Levi og Benjamin oppførte han ikke blant dem, for kongens ord var avskyelig for Joab.

Gud var misfornøyd med dette, og dermed slo han Israel.

David sa til Gud: Jeg har syndet dypt ved å gjøre dette. Men nå, jeg ber deg, fjern min tjeners urett, for jeg har handlet svært uklokt.

Herren talte til Gad, Davids seer, og sa:

Gå og si til David: Så sier Herren: Jeg tilbyr deg tre ting; velg en av dem, så jeg kan gjøre det mot deg.

Og Gad kom til David og sa til ham: Så sier Herren: Velg deg

Tre års hungersnød, eller tre måneder med fiendens sverd over deg, mens dine fiender forfølger deg, eller tre dager med Herrens sverd, pest i landet og Herrens engel som ødelegger i hele Israel. Nå, tenk over saken, så jeg kan gi et svar til den som har sendt meg.

David sa til Gad: Jeg er i stor nød. La meg da falle i Herrens hånd, for meget stor er hans barmhjertighet, men la meg ikke falle i menneskets hånd.

Så sendte Herren pest over Israel, og det falt sytti tusen menn av Israel.

Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det. Men mens han var i ferd med å ødelegge, så Herren, angret dette ondet, og sa til engelen som ødela: Nok nå, hold tilbake din hånd. Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.

David løftet øynene opp og så Herrens engel stå mellom himmel og jord med et trukket sverd i hånden, rettet mot Jerusalem. Da falt David og Israels eldste, kledd i sekkestrie, på sine ansikter.

David sa til Gud: Er det ikke jeg som beordret folket å bli telt? Jeg har syndet og virkelig gjort ondt; men disse sauene, hva har de gjort? Herre, min Gud, la din hånd være over meg og min fars hus, men ikke over ditt folk, så de lider pest.

Herrens engel bød Gad å si til David at han skulle gå opp og reise et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.

David gikk opp ved Gad's ord, som han hadde talt i Herrens navn.

Ornan snudde seg og så engelen, og hans fire sønner med ham gjemte seg. Ornan drev og tresket hvete.

Da David kom til Ornan, så Ornan opp, så David, gikk ut av treskeplassen og bøyde seg for David med ansiktet mot jorden.

David sa til Ornan: Gi meg plassen til denne treskeplassen, slik at jeg kan bygge et alter for Herren på den; gi meg den for full pris, så pesten kan stanses blant folket.

Ornan sa til David: Ta den til deg, og la min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne. Se, jeg gir deg oksene for brennoffer, treskemaskinene for ved, og hveten for en offergave; alt dette gir jeg.

Konge David sa til Ornan: Nei, men jeg vil kjøpe det for full pris, for jeg vil ikke ta det som tilhører deg for Herren eller ofre brennoffer som ikke koster noe.

Så ga David Ornan seks hundre vekter gull for stedet.

David bygde der et alter for Herren og ofret brennoffer og fredsoffer, og han påkalte Herren, og Han svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret.

Herren befalte engelen å sette sverdet tilbake i sliren.

På den tid, da David så at Herren hadde svart ham på treskeplassen til Ornan jebusitten, ofret han der.

For Herrens tabernakel, som Moses hadde laget i ørkenen, og brennofferalteret var på den tiden i den høye plassen ved Gibeon.

Men David kunne ikke gå dit for å søke Gud, for han var redd for Herrens engels sverd.