Da David var gammel og mett av dager, gjorde han sin sønn Salomo til konge over Israel.

Han samlet sammen alle lederne i Israel, sammen med prestene og levittene.

Levittene ble talt fra tretti år og oppover, og deres antall var trettifire tusen.

Av disse skulle tjuefire tusen lede arbeidet med Herrens hus, og seks tusen var tjenestemenn og dommere.

Fire tusen var portvakter, og fire tusen lovpriste Herren med de instrumenter som David hadde laget for å prise Ham.

David delte dem inn i avdelinger etter Levis sønner, nemlig Gersjon, Kehat, og Merari.

Av Gersjonittene var Laedan og Sjime'i.

Laedans sønner var: den førstefødte Jehiel, Zetam, og Joel, tre i alt.

Sjime'is sønner var: Sjelomit, Haziel, og Haran, tre i alt. Disse var lederne for Laedans familier.

Sjime'is sønner var: Jahat, Zina, Je'usj, og Beria. Disse fire var Sjime'is sønner.

Jahat var den førstefødte, og Ziza den andre. Men Je'usj og Beria hadde ikke mange sønner, derfor ble de regnet som én familie.

Kehats sønner var: Amram, Jishar, Hebron og Ussiel, fire i alt.

Amrams sønner var: Aron og Moses. Aron ble utvalgt til å innvie de helligste ting, han og hans sønner, for alltid, til å brenne røkelse for Herren, tjene Han og velsigne i Hans navn for alltid.

Moses var Guds mann, hans sønner ble tildelt Levi-stammen.

Moses' sønner var: Gersom og Elieser.

Av Gersoms sønner var Sjebuel den førstefødte.

Eliesers sønner var Rehabaiah, den førstefødte. Elieser hadde ingen andre sønner, men Rehabaiahs sønner var mange.

Av Jishars sønner var Sjelomot den førstefødte.

Hebrons sønner var: Jeria den førstefødte, Amaria den andre, Jahasiel den tredje, og Jekameam den fjerde.

Av Ussiels sønner var Mika den førstefødte og Jisjia den andre.

Meraris sønner var: Mahli og Musj. Mahlis sønner var: Elieser og Kisj.

Elieser døde uten sønner, men hadde døtre, og deres fettere, Kisj sønner, tok dem til ekte.

Musjis sønner var: Mahli, Eder og Jeremot, tre i alt.

Disse var Levis sønner etter deres familier, lederne av fedrehusene, som regnet etter antall navn, mann for mann, gjorde arbeidet for tjenesten i Herrens hus, fra tjue år og oppover.

For David sa: "Herren, Israels Gud, har gitt sitt folk fred, så de kan bo i Jerusalem for alltid."

Levittene skal ikke lenger bære tabernaklet eller noen av dets redskaper til tjenesten.

For ved Davids siste ord ble levittene talt fra tjue år og oppover.

For deres oppgave var å bistå Arons sønner i tjenesten for Herrens hus, i forgårdene, i kamrene, og ved å holde alt hellig rent, samt arbeidet med tjenesten i Guds hus.

Og de var ansvarlige for skuebrødet, fint mel til matofferet, de usyrede kaker, bakverket på stekebrettet, stekte kaker og alle mål og størrelser.

De skulle stå hver morgen for å takke og lovprise Herren, likeså hver kveld.

Og for å ofre alle Herrens brennoffer på sabbatene, nymånedagene og høytidene, etter deres antall, i henhold til den orden som var foreskrevet for dem, konstant for Herrens ansikt.

De skulle ivareta oppsynet med sammenkomstens telt og det hellige stedet, og ivareta sine brødre, Arons sønner, i tjenesten ved Herrens hus.