Og se, en Guds mann kom fra Juda etter Herrens ord til Betel, mens Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse.

Han ropte mot alteret etter Herrens ord og sa: O alter, alter, så sier Herren: Se, det skal fødes et barn i Davids hus, ved navn Josjia; og på deg skal han ofre prestene fra de høye stedene som brenner røkelse på deg, og menneskebein skal brennes på deg.

Samme dag ga han et tegn, og sa: Dette er tegnet som Herren har talt: Se, alteret skal brytes i stykker, og asken som er på det skal spres utover.

Da kong Jeroboam hørte ordet fra Guds mann, som ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret, og sa: Grip ham! Da tørket hånden hans ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.

Og alteret ble splittet, og asken ble spredt utover fra alteret, i samsvar med tegnet som Guds mann hadde gitt etter Herrens ord.

Kongen svarte og sa til Guds mann: Be til Herren din Gud for meg, og be om at hånden min må bli gjenopprettet. Og Guds mann ba til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet og ble som den var før.

Kongen sa til Guds mann: Kom hjem til meg og styrk deg, så skal jeg gi deg en belønning.

Guds mann svarte kongen: Selv om du gir meg halve huset ditt, vil jeg ikke gå inn hos deg, og heller ikke spise brød eller drikke vann på dette stedet.

For slik ble det sagt meg etter Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann, og ikke vende tilbake den samme veien du kom.

Så han gikk en annen vei og vendte ikke tilbake den veien han kom til Betel.

I Betel bodde det en gammel profet, og hans sønner kom og fortalte ham om alt Guds mann hadde gjort den dagen i Betel, og ordene han hadde talt til kongen, fortalte de også til sin far.

Deres far spurte dem: Hvilken vei gikk han? For sønnene hadde sett hvilken vei Guds mann som kom fra Juda hadde dratt.

Han sa til sønnene sine: Sal for meg eselet. Og de salte eselet for ham, og han red avsted.

Han dro etter Guds mann og fant ham sittende under en eik og sa til ham: Er du Guds mann som kom fra Juda? Og han svarte: Jeg er.

Da sa han til ham: Kom hjem til meg og spis brød.

Men han sa: Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gå inn til deg; jeg skal ikke spise brød eller drikke vann med deg på dette stedet.

For det ble sagt til meg ved Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og du skal ikke vende tilbake den veien du kom.

Han sa til ham: Jeg er også en profet som du, og en engel talte til meg ved Herrens ord og sa: Før ham tilbake med deg til ditt hus, så han kan spise brød og drikke vann. Men han løy for ham.

Så han vendte tilbake med ham og spiste brød i hans hus og drakk vann.

Mens de satt ved bordet, kom Herrens ord til profeten som hadde ført ham tilbake.

Og han ropte til Guds mann som kom fra Juda og sa: Så sier Herren: Fordi du var ulydig mot Herrens befaling og ikke holdt det bud han påla deg,

men vendte tilbake og spiste brød og drakk vann på stedet hvor han sa til deg: Du skal ikke spise brød og drikke vann, skal ikke din kropp bli begravet i dine fedres grav.

Og det skjedde, etter at han hadde spist brød og drukket, at han salte eselet for profeten som han hadde ført tilbake.

På veien møtte en løve ham og drepte ham: og hans lik lå strødd i veien, og eselet sto ved siden av, og løven sto også ved liket.

Og se, folk som gikk forbi så liket ligge i veien og løven stå ved siden av liket: og de kom og fortalte det i byen hvor den gamle profeten bodde.

Da profeten som hadde ført ham tilbake fra veien hørte det, sa han: Det er Guds mann som var ulydig mot Herrens ord: derfor har Herren gitt ham til løven, som har revet ham i stykker og drept ham etter Herrens ord som han talte til ham.

Og han sa til sine sønner: Sal for meg eselet. Og de salte eselet.

Han drog av sted og fant hans lik liggende i veien, mens eselet og løven sto ved siden av liket: løven hadde ikke spist liket, og ikke revet eselet i stykker.

Og profeten tok opp Guds manns lik og la det på eselet og førte det tilbake; og den gamle profeten kom til byen for å sørge over ham og begrave ham.

Han la hans lik i sin egen grav, og de sørget over ham og sa: Ve, min bror!

Og det skjedde, etter at han hadde begravet ham, at han sa til sønnene sine: Når jeg dør, begrav meg i den graven hvor Guds mann er begravet; legg mine ben ved siden av hans ben.

For ordet som han ropte etter Herrens ord mot alteret i Betel, og mot alle husene på de høye stedene i Samarias byer, skal sikkerlig oppfylles.

Etter dette vendte Jeroboam ikke om fra sin onde vei, men fortsatte å gjøre av folkets laveste prester for de høye stedene; hvis noen ønsket det, ordinerte han dem, og de ble prester for de høye stedene.

Dette ble synd for Jeroboams hus, så det skulle bli fullstendig utryddet og utslettet fra jordens overflate.