Elia fra Tisbe, som hørte hjemme blant innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står foran, skal det ikke faller dugg eller regn de neste årene, uten ved mitt ord.

Herrens ord kom til ham og sa:

Gå bort herfra, vend deg mot øst, og gjem deg ved bekken Kerit, øst for Jordan.

Der skal du drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å sørge for deg der.

Han gikk og gjorde som Herrens ord hadde sagt; han dro til bekken Kerit, øst for Jordan, og bodde der.

Ravnene kom med brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden; og han drakk av bekken.

Etter en tid tørket bekken ut, for det hadde ikke regnet i landet.

Herrens ord kom igjen til ham og sa:

Stå opp, gå til Sarepta i Sidons land, og bli der. Jeg har befalt en enke der å sørge for deg.

Han sto opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byporten, var det en enke der som samlet ved. Han ropte til henne og sa: Kan du hente litt vann til meg i et kar, så jeg kan drikke?

Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: Ta også med et stykke brød til meg.

Hun svarte: Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke annet enn en håndfull mel i krukken og litt olje i kruset. Nå samler jeg noen vedpinner, så jeg kan gå hjem og lage det til meg selv og min sønn; vi skal spise det og så dø.

Elia sa til henne: Vær ikke redd. Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg av det du har, og bring den til meg. Deretter kan du lage til deg selv og din sønn.

For så sier Herren, Israels Gud: Melkaret skal ikke bli tomt, og oljekruset skal ikke mangle før den dag Herren sender regn over jorden.

Hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt. Hun, han og hennes hus spiste i mange dager.

Melkaret ble ikke tomt, og oljekruset manglet ikke, i samsvar med Herrens ord som han hadde talt gjennom Elia.

Etter at dette hadde hendt, ble sønnen til kvinnen som eide huset, syk; hans sykdom ble så alvorlig at det ikke var noen livsånde igjen i ham.

Da sa hun til Elia: Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet til meg for å minne meg om min synd og for å føre min sønn til døden?

Han sa til henne: Gi meg sønnen din. Han tok ham fra hennes fang, bar ham opp til rommet hvor han bodde, og la ham på sin seng.

Så ropte han til Herren og sa: Herre min Gud, hvorfor har du også brakt ondt over denne enken jeg bor hos, slik at hennes sønn er død?

Han strakte seg tre ganger over barnet og ropte til Herren: Herre min Gud, jeg ber deg, la denne guttens sjel vende tilbake til ham.

Herren hørte Elias rop, og guttens sjel vendte tilbake til ham, og han ble levende igjen.

Elia tok gutten, bar ham ned fra takkammeret og inn i huset. Han ga ham til moren og sa: Se, din sønn lever.

Da sa kvinnen til Elia: Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.