Og det skjedde etter mange dager at Herrens ord kom til Elia i det tredje året og sa: Gå og vis deg for Akab, og jeg vil sende regn på jorden.

Elia gikk for å vise seg for Akab. Det var en stor hunger i Samaria.

Akab kalte til seg Obadja, som var forvalter over hans hus. (Obadja fryktet Herren meget.

For da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti og femti, i en hule og forsynte dem med brød og vann.)

Akab sa til Obadja: Gå gjennom landet, til alle bekker og alle elver. Kanskje vi finner gress, så vi kan holde hestene og muldyrene i live og ikke miste alle dyrene våre.

De delte landet mellom seg for å gå gjennom det. Akab gikk én vei alene, og Obadja gikk en annen vei alene.

Mens Obadja var på vei, møtte Elia ham. Han kjente ham igjen og falt på sitt ansikt og sa: Er det deg, min herre Elia?

Han svarte: Det er jeg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.

Og han sa: Hva har jeg syndet, at du vil overgi din tjener i Akabs hånd for å bli drept?

Så sant Herren din Gud lever, det er ikke nasjon eller rike hvor min herre ikke har sendt noen for å lete etter deg. Når de sa: Han er ikke her, tok han et løfte fra riket og nasjonen at de ikke hadde funnet deg.

Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her.

Og det kan skje, så snart jeg er borte fra deg, at Herrens Ånd fører deg til et sted jeg ikke vet om; så når jeg går og forteller Akab, og han ikke finner deg, vil han drepe meg. Men din tjener har fryktet Herren fra min ungdom.

Ble det ikke fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter, hvordan jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti og femti, i en hule, og forsynte dem med brød og vann?

Og nå sier du: Gå, fortell din herre: Se, Elia er her, og han vil drepe meg.

Elia sa: Så sant Herren, hærskarers Gud, lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.

Så Obadja gikk for å møte Akab og fortalte ham det. Og Akab gikk for å møte Elia.

Da Akab så Elia, sa Akab til ham: Er det du, Israels plager?

Han svarte: Jeg har ikke plaget Israel, men du og ditt fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud og fulgt Baalim.

Send derfor og samle hele Israel til meg på Karmelfjellet, sammen med Baals profeter, fire hundre og femti, og Asjeras profeter, fire hundre, som spiser ved Jesabels bord.

Så sendte Akab bud til alle Israels barn og samlet profetene på Karmelfjellet.

Elia kom til folket og sa: Hvor lenge vil dere vakle mellom to meninger? Hvis Herren er Gud, følg ham; men hvis det er Baal, så følg ham. Folket svarte ham ikke med ett ord.

Da sa Elia til folket: Jeg, bare jeg, er igjen som Herrens profet, men Baals profeter er fire hundre og femti menn.

La dem derfor gi oss to okser, og la dem velge én okse for seg selv, og skjære den i stykker og legge den på veden, men ikke legge ild under den. Og jeg vil tilberede den andre oksen og legge den på veden, men ikke legge ild under.

Og åkall dere navnet på deres guder, og jeg vil påkalle Herrens navn, og den Gud som svarer med ild, han er Gud. Og alt folket svarte og sa: Det er godt sagt.

Elia sa til Baals profeter: Velg dere en okse og gjør først deres offring, for dere er mange, og påkall navnet på deres guder, men legg ikke ild under.

De tok oksen som de hadde fått, la den på alteret og kalte på Baals navn fra morgen til midt på dagen, og sa: Å, Baal, hør oss! Men det var ingen stemme, og ingen svarte. Så hoppet de rundt alteret som de hadde laget.

Midt på dagen hånte Elia dem og sa: Rop høyere! For han er en gud; enten er han opptatt, eller er han på reise, eller kanskje han sover og må vekkes.

De ropte høyt og skar seg selv, som var deres skikk, med kniver og lansetter, til blodet fløt over dem.

Da det var gått middagstid, fortsatte de å profetere til tiden for kveldsofferet, men det var ingen stemme, ingen som svarte, og ingen som brydde seg.

Elia sa til alt folket: Kom nær til meg. Og alt folket kom nær til ham, og han reparerte Herrens alter som var blitt ødelagt.

Elia tok tolv steiner, ifølge antallet av Jakobs stammer, han som Herrens ord hadde kommet til og sagt: Israel skal være ditt navn.

Med steinene bygde han et alter i Herrens navn, og han laget en grøft rundt alteret, stor nok til å romme to mål korn.

Han la veden til rette, skar oksen i stykker og la den på veden.

Og han sa: Fyll fire krukker med vann og hell det over brennofferet og veden. Og han sa: Gjør det en gang til. Og de gjorde det en gang til. Og han sa: Gjør det en tredje gang. Og de gjorde det en tredje gang.

Vannet rant rundt alteret, og også grøften fylte han med vann.

Nå da det var tiden for kveldsofferet, trådte profeten Elia frem og sa: Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent på denne dag at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.

Svar meg, Herre, svar meg, så dette folk kan få vite at du, Herre, er Gud, og at du har omvendt deres hjerter tilbake til deg.

Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og jorden, og slikket opp vannet i grøften.

Da alt folket så det, falt de på ansiktet og sa: Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!

Elia sa til dem: Grip Baals profeter, la ingen av dem slippe unna. Og de grep dem, og Elia førte dem ned til bekken Kishon og drepte dem der.

Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for det er lyden av rikelig regn.

Så Akab gikk opp for å spise og drikke. Elia gikk opp til toppen av Karmel og bøyde seg ned mot jorden og satte sitt ansikt mellom knærne sine.

Han sa til tjeneren sin: Gå opp nå, se mot havet. Og han gikk opp og så og sa: Det er ingenting. Og han sa: Gå igjen sju ganger.

Og det skjedde den sjuende gangen at han sa: Se, en liten sky, som en manns hånd, stiger opp fra havet. Og han sa: Gå opp, si til Akab: Spenn for og dra ned, så regnet ikke holder deg tilbake.

Og i mellomtiden ble himmelen svart med skyer og vind, og det kom et stort regn. Akab red og dro til Jisre'el.

Herrens hånd var over Elia, og han bandt opp sitt belte og løp foran Akab til inngangen til Jisre'el.