Ahab fortalte Jezabel alt det Elia hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.

Da sendte Jezabel en budbringer til Elia og sa: Må gudene gjøre mot meg, ja enda mer, om jeg ikke gjør ditt liv lik deres før morgendagen er omme.

Da han så dette, sto han opp og flyktet for sitt liv. Han kom til Beersheba i Juda og lot sin tjener bli der.

Men selv vandret han en dagsreise inn i ørkenen. Han satte seg under en gyvelbusk og ba om å få dø: «Det er nok, Herre! Ta nå mitt liv, for jeg er ikke bedre enn mine fedre.»

Han la seg ned under busken og sovnet. Da rørte en engel ved ham og sa til ham: «Stå opp og spis.»

Elia så seg omkring, og fikk øye på et brød bakt over glør og en krukke vann ved hodet hans. Han spiste og drakk, og la seg igjen.

Herrens engel kom andre gang, rørte ved ham og sa: «Stå opp og spis, for veien er for lang for deg.»

Da sto han opp, spiste og drakk, og styrket av den maten vandret han i førti dager og førti netter til Guds berg Horeb.

Han kom dit til en hule og overnattet der. Da kom Herrens ord til ham, og Han sa: «Hva gjør du her, Elia?»

Han svarte: «Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, for Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere, og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de søker å ta mitt liv.»

Da sa Herren: «Gå ut og stil deg på fjellet for Herrens åsyn.» Og se, Herren gikk forbi, og en stor og sterk vind rev fjellene i stykker og knuste klippene foran Herren, men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.

Etter jordskjelvet kom en ild, men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom en stille, lav røst.

Da Elia hørte det, dekket han sitt ansikt med kappen, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. En røst kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»

Han svarte: «Jeg har vært nidkjær for Herren, hærskarenes Gud, fordi Israels barn har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg alene er igjen, og de søker å ta mitt liv.»

Herren sa til ham: «Gå tilbake på din vei til Damaskus' ørken, og når du kommer dit, salve Hazael til konge over Syria.

Salv også Jehu, sønn av Nimshi, til konge over Israel, og Elisha, sønn av Safat fra Abel-Mehola, skal du salve til profet i ditt sted.

Den som slipper unna Hazaels sverd, skal Jehu drepe, og den som slipper unna Jehus sverd, skal Elisha drepe.

Men jeg har latt sju tusen bli igjen i Israel, alle de knær som ikke har bøyd seg for Baal, og hver munn som ikke har kysset ham.»

Så dro han derfra og fant Elisha, sønn av Safat, som holdt på å pløye med tolv par okser foran seg, og selv var han med det tolvte. Elia gikk bort til ham og kastet kappen sin over ham.

Han forlot oksene, løp etter Elia og sa: «La meg få kysse min far og min mor, så skal jeg følge deg.» Elia svarte: «Gå tilbake igjen, for hva har jeg gjort deg?»

Elisha vendte tilbake fra ham, tok et par okser og slaktet dem. Han kokte kjøttet med åkene til oksene og ga det til folket, og de spiste. Så reiste han seg, gikk etter Elia og tjente ham.