Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær, og med ham var trettito konger, hester og vogner, og han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot det.

Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, inn i byen og sa til ham: Slik sier Benhadad:

Sølvet ditt og gullet ditt er mitt; dine koner og dine barn, de vakreste, er også mine.

Kongen av Israel svarte og sa: Herre, konge, i samsvar med ditt ord, jeg er din, og alt jeg har.

Budbringere kom igjen og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg allerede har sendt til deg og sagt at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner, og dine barn,

vil jeg sende mine tjenere til deg i morgen, ved denne tid, og de skal gjennomsøke huset ditt og dine tjeneres hus; og hva som er kostelig i dine øyne, skal de ta i hendene og bære bort.

Da kalte kongen av Israel alle de eldste i landet og sa: Vær oppmerksom og se hvordan han søker å skade oss; for han har sendt til meg for mine koner, mine barn, mitt sølv, og mitt gull, og jeg nektet ham ikke.

Alle de eldste og hele folket sa til ham: Lytt ikke til ham, og samtykk ikke.

Han sa derfor til budbringere fra Benhadad: Si til min herre kongen, Alt du sendte etter til min tjener i begynnelsen, vil jeg gjøre, men dette kan jeg ikke gjøre. Budbringere dro, og brakte ham beskjed igjen.

Benhadad sendte til ham og sa: Måtte gudene gjøre slik mot meg og enda mer, dersom støvet av Samaria skal være nok til håndfuller for alle de som følger meg.

Kongen av Israel svarte og sa: Si til ham, La ikke den som spenner på sitt rustning rose seg som den som tar den av.

Da Benhadad hørte dette budskapet, mens han drakk med kongene i teltene, sa han til sine tjenere: Sett dere i slagorden. Og de stilte seg opp mot byen.

En profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett hele denne store folkemengde? Jeg vil gi dem i din hånd i dag; og du skal kjenne at jeg er Herren.

Ahab spurte: Ved hvem? Og han sa: Så sier Herren: Ved de unge menn av lederne i provinsene. Deretter spurte han: Hvem skal starte slaget? Og han svarte: Du.

Så talte han de unge mennene av lederne i provinsene, og de var to hundre og tretti to; og etter dem talte han alle folket, alle Israels barn, syv tusen.

De dro ut ved middagstid, men Benhadad drakk seg beruset i teltene, han og kongene, de trettito konger som hjalp ham.

De unge mennene av lederne i provinsene gikk ut først; og Benhadad sendte ut, og de meldte ham, og sa: Det er menn som kommer ut av Samaria.

Og han sa: Enten de kommer ut for fred, ta dem levende; eller enten de kommer ut for krig, ta dem levende.

Så gikk de unge mennene av lederne i provinsene ut av byen, og hæren som fulgte dem.

De slo hver sin mann, og syrierne flyktet; og Israel forfulgte dem; og Benhadad, kongen av Syria, flyktet til hest med rytterne.

Kongen av Israel gikk ut, og slo hester og vogner, og slo syrerne med et stort slag.

Profeten kom til Israels konge og sa til ham: Gå, styrk deg selv, og vær oppmerksom og se hva du gjør; for når året er omme, vil kongen av Syria dra opp mot deg.

Tjenerne til kongen av Syria sa til ham: Deres guder er guder av fjellene; derfor var de sterkere enn oss; men la oss kjempe mot dem i dalen, og sannelig, vi skal være sterkere enn dem.

Gjør denne tingen: Ta bort kongene, hver mann fra sin plass, og sett høvdinger i deres steder.

Og tal en hær, som den hæren du mistet, hest for hest, og vogn for vogn; og vi vil kjempe mot dem i dalen, og sannelig, vi skal være sterkere enn dem. Han lyttet til deres stemme og gjorde slik.

Det skjedde ved årets omvending, at Benhadad talte syrerne, og dro opp til Aphek, for å kjempe mot Israel.

Israels barn ble talt, og var alle til stede, og dro mot dem; og Israels barn slo leir foran dem som to små flokker av geitekillinger; men syrerne fylte landet.

En Guds mann kom nær og talte til Israels konge, og sa: Så sier Herren: Fordi syrerne har sagt, Herren er gud over fjellene, men ikke over dalene, derfor vil jeg gi hele denne store folkemengden i din hånd, og dere skal kjenne at jeg er Herren.

De slo leir, den ene mot den andre, i syv dager. Og slik var det, at på den syvende dag kom slaget; og Israels barn slo av syrerne hundre tusen fotsoldater på en dag.

Men resten flyktet til Aphek, inn i byen; og en mur falt over tjuesyvetusen av de menn som var igjen. Benhadad flyktet også, og kom inn i byen, til et indre kammer.

Hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene av Israels hus er barmhjertige konger; la oss, ber vi deg, ta sekkestrier på våre hofter og tau på våre hoder, og gå ut til Israels konge, kanskje vil han spare ditt liv.

Så bandt de sekkestrier om sine hofter og tau om hodene sine, og kom til Israels konge og sa: Din tjener Benhadad sier: Jeg ber deg, la min sjel leve. Og han sa: Lever han ennå? Han er min bror.

Mennene tok ham ivrig på ordet og sa raskt: Din bror Benhadad. Da sa han: Gå og hent ham. Så kom Benhadad ut til ham; og han fikk ham opp i vognen.

Benhadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake; og du skal lage gater for deg i Damaskus, som min far gjorde i Samaria. Ahab svarte: Jeg vil sende deg bort med denne pakten. Så gjorde han en pakt med ham og slapp ham fri.

En mann fra profetenes sønner sa til sin nabo ved Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Men mannen nektet å slå ham.

Da sa han til ham: Fordi du ikke har adlydt Herrens røst, så skal en løve drepe deg så snart du drar bort fra meg. Og da han dro fra ham, fant en løve ham og drepte ham.

Så fant han en annen mann og sa: Slå meg, jeg ber deg. Og mannen slo ham og skadet ham.

Profeten dro, og ventet på kongen ved veien, og forkledte seg med aske over ansiktet.

Da kongen passerte, ropte han til kongen og sa: Din tjener gikk ut i slaget, og se, en mann vendte seg og brakte en annen mann til meg og sa: Pass på denne mannen; hvis han mangler på noe vis, skal ditt liv være for hans liv, eller du skal betale en talent sølv.

Men mens din tjener var opptatt her og der, var han borte. Israels konge sa til ham: Så er din dom; du har bestemt det.

Han skyndte seg og tok asket bort fra sitt ansikt; og Israels konge kjente ham og skjønte at han var av profetene.

Profeten sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har latt gå av din hånd en mann jeg hadde bestemt til undergang, skal ditt liv være for hans liv, og ditt folk for hans folk.

Israels konge dro hjem, tungt og misfornøyd, og kom til Samaria.