Etter disse hendelsene hadde Naboth fra Jisre'el en vingård i Jisre'el, ved siden av slottet til Akab, kongen av Samaria.

Akab sa til Naboth: «Gi meg din vingård så jeg kan bruke den som en urtehage, siden den ligger nær mitt hus. Jeg vil gi deg en bedre vingård i bytte, eller om du foretrekker det, vil jeg gi deg dens verdi i penger.»

Men Naboth svarte Akab: «Måtte Herren forby at jeg gir deg arven etter mine fedre.»

Akab gikk hjem forbitret og sint over det ordet Naboth fra Jisre'el hadde sagt til ham: «Jeg vil ikke gi deg arven etter mine fedre.» Han la seg ned på sengen, vendte ansiktet bort og ville ikke spise noe.

Da kom Jesabel, hans kone, til ham og sa: «Hvorfor er du så trist i ditt sinn at du ikke spiser brød?»

Han svarte henne: «Fordi jeg sa til Naboth fra Jisre'el: 'Gi meg din vingård for penger, eller om du vil, skal jeg gi deg en annen vingård i bytte.' Men han sa: 'Jeg vil ikke gi deg min vingård.'»

Da sa Jesabel, hans kone, til ham: «Er det nå du som styrer kongedømmet i Israel? Stå opp, spis brød og vær ved godt mot! Jeg skal gi deg Naboths vingård, vingården fra Jisre'el.»

Så skrev hun brev i Akabs navn, forseglet dem med hans segl, og sendte brevene til de eldste og de fornemme som bodde i byen, sammen med Naboth.

I brevene skrev hun: «Kunngjør en faste og plasser Naboth blant folkets fremste.»

Sett to menn, nederdrektige mennesker, mot ham for å vitne imot ham, og si: 'Du har forbannet Gud og kongen.' Før ham så ut og stein ham til døde.»

Mennene i hans by, de eldste og de fornemme som bodde der, gjorde som Jesabel hadde sendt beskjed om, slik det var skrevet i brevene hun hadde sendt dem.

De kunngjorde en faste og plasserte Naboth blant folkets fremste.

To menn, nederdrektige menn, kom inn og satt foran ham. De vitnet mot ham, mot Naboth, foran folket, og sa: «Naboth har forbannet Gud og kongen.» Så førte de ham utenfor byen og steinet ham til døde.

Deretter sendte de til Jesabel og sa: «Naboth er steinet, og han er død.»

Da Jesabel hørte at Naboth var steinet og død, sa hun til Akab: «Stå opp, ta i eie vingården til Naboth fra Jisre'el, som han nektet å gi deg for penger. For Naboth lever ikke lenger, han er død.»

Da Akab hørte at Naboth var død, sto han opp for å gå ned til Naboths vingård i Jisre'el for å ta den i eie.

Og Herrens ord kom til Elia, tisjbittitten, og sa:

«Stå opp, gå ned for å møte Akab, Israels konge, som er i Samaria. Se, han er i Naboths vingård, hvor han har gått ned for å ta den i eie.

Tal til ham og si: 'Så sier Herren: Har du myrdet og også tatt i eie?' Og tal til ham og si: 'Så sier Herren: På det stedet hvor hundene slikket Naboths blod, skal hundene også slikke ditt blod.'»

Akab sa til Elia: «Har du funnet meg, min fiende?» Han svarte: «Ja, jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg selv til å gjøre det onde i Herrens øyne.

Se, jeg vil bringe ulykke over deg. Jeg skal fjerne din ætt og utslette hver mannlig etterkommer fra Akab, både fri og slave i Israel.

Jeg vil gjøre ditt hus som Jeroboams hus, sønn av Nebat, og som Baesas hus, sønn av Ahia, fordi du har gjort meg rasende og brakt Israel til synd.»

Og om Jesabel talte Herren og sa: «Hundene skal fortære Jesabel ved Jisre'els mur.»

«Den som dør av Akabs slekt i byen, skal hundene ete, og den som dør på marken, skal fuglene i luften ete.»

Det var ingen som Akab, som solgte seg selv til å gjøre det onde i Herrens øyne, påvirket av Jesabel, hans kone.

Han gjorde meget avskyelig ved å følge avgudene, slik som amorittene hadde gjort, dem som Herren drev ut foran Israels barn.

Da Akab hørte disse ord, flerret han klærne sine, kledde seg i sekk og fastet. Han lå i sekk og gikk omkring nedslått.

Så kom Herrens ord til Elia, tisjbittitten, og sa:

«Ser du hvordan Akab ydmyker seg for meg? Fordi han ydmyker seg for meg, vil jeg ikke bringe ulykken i hans dager. Men i hans sønns dager skal jeg bringe ulykken over hans hus.»