I tre år var det ingen krig mellom Syria og Israel.

Men i det tredje året dro Josjafat, kongen av Juda, ned til Israels konge.

Israels konge sa til sine tjenere: «Vet dere ikke at Ramot i Gilead tilhører oss, men vi sitter stille og tar det ikke fra Syrias konge?»

Han sa til Josjafat: «Vil du gå med meg for å kjempe mot Ramot i Gilead?» Josjafat svarte Israels konge: «Jeg er som du, mitt folk er som ditt folk, mine hester som dine hester.»

Josjafat sa videre til Israels konge: «Spør i dag etter Herrens ord, jeg ber deg.»

Da samlet Israels konge profetene, omkring fire hundre menn, og sa til dem: «Skal jeg dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal jeg la det være?» De svarte: «Dra opp, for Herren skal gi det i kongens hånd.»

Men Josjafat spurte: «Er det ikke en annen Herrens profet her som vi kan spørre til råds?»

Israels konge sa til Josjafat: «Det er ennå én mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren til råds gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»

Israels konge kalte på en embedsmann og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»

Israels konge og Josjafat, Juda-s konge, satt hver på sin trone, kledd i sine kongedrakter, ved inngangen til Samarias port, og alle profetene profeterte foran dem.

Sakarja, sønn av Kena’ana, hadde laget seg horn av jern og sa: «Så sier Herren: Med disse skal du stange syrierne inntil du utrydder dem.»

Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead og ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»

Sendebudet som gikk for å hente Mika, talte til ham og sa: «Se nå, profetenes ord er ett og det samme godt for kongen. La derfor ditt ord være som en av dem, og tal det gode.»

Mika svarte: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg tale.»

Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal vi la det være?» Han svarte: «Dra opp og ha framgang, for Herren skal gi det i kongens hånd.»

Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg inntrengende be deg om bare å tale sannhet til meg i Herrens navn?»

Mika svarte: «Jeg så hele Israel spredt utover fjellene, som sauer uten gjeter, og Herren sa: Disse har ingen herre. La hver mann vende hjem i fred.»

Israels konge sa til Josjafat: «Sa jeg ikke til deg at han aldri profeterer noe godt om meg, bare ondt?»

Mika sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hærskare sto ved siden av ham, på hans høyre hånd og på hans venstre.

Herren sa: Hvem vil overtale Ahab til å dra opp og falle ved Ramot i Gilead? Den ene sa slik, den andre sa så.

Da kom en ånd fram og sto for Herren og sa: Jeg skal overtale ham.

Herren spurte ham: Hvordan? Han svarte: Jeg vil gå ut og bli en løgnens ånd i munnen på alle hans profeter. Da sa Herren: Du skal overtale ham, og det skal du også kunne. Gå ut og gjør det.

Se nå, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse dine profeter, og Herren har talt ondt om deg.»

Sakarja, Kenaanas sønn, nærmet seg og slo Mika på kinnet og sa: «På hvilken vei gikk Herrens Ånd fra meg for å tale med deg?»

Mika svarte: «Du skal se det på den dagen når du går inn i et innerste rom for å gjemme deg.»

Israels konge sa: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til kongesønnen Joasj.

Si: Så sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham lite brød og lite vann inntil jeg kommer tilbake i fred.»

Mika sa: «Hvis du i det hele tatt kommer tilbake i fred, har Herren ikke talt ved meg.» Han sa: «Hør, alle folkeslag!»

Israels konge og Josjafat, Juda-s konge, dro opp til Ra’mot i Gilead.

Israels konge sa til Josjafat: «Jeg vil kle meg ut og gå i kamp, men ta du på dine kongedrakter.» Og Israels konge kledde seg ut og gikk inn i kampen.

Men kongen av Syria hadde beordret de trettito vognførerne sine og sagt: «Kjemp ikke med små eller store, men bare med Israels konge.»

Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.

Da vognførerne oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.

Men en mann skjøt en pil tilfeldig og traff Israels konge mellom leddene i harnisket, så han sa til vognstyreren sin: «Snu hånden, og før meg ut av hæren, for jeg er såret.»

Kampen ble hardere den dagen, og kongen ble stående oppreist i vognen foran syrerne. Han døde om kvelden, og blodet fra såret fløt ned i bunnen av vognen.

Ved solnedgang gikk det ut et rop gjennom leiren: «Hver mann til sin by, hver mann til sitt land!»

Kongen døde, og han ble ført til Samaria. Der begravde de kongen.

De vasket vognen ved Samarias dam, og hundene slikket blodet hans, og skjørtene ble vasket, i samsvar med Herrens ord som han hadde talt.

Resten av historien om Ahab, og alt han gjorde, og elfenbenspalasset han bygde, og alle byene han bygde, er det ikke skrevet i boken om kongene i Israel?

Så sovnet Ahab med sine fedre, og hans sønn Ahazja ble konge i hans sted.

Josjafat, Asas sønn, ble konge over Juda i Ahabs fjerde regjeringsår, Israels konge.

Josjafat var trettifem år gammel da han ble konge, og han regjerte tjuefem år i Jerusalem. Hans mor het Azuba, datter av Sjilhi.

Han vandret alltid på sin far Asas veier; han vek ikke av fra dem, og gjorde det som var rett i Herrens øyne. Men til tross for det, fjernet han ikke offerhaugene; folket fortsatte å ofre og brenne røkelse der.

Josjafat hadde fred med Israels konge.

Resten av Josjafats historie, hans storverk og krigene han førte, er de ikke nedskrevet i boken om kongene av Juda?

Resten av de tempelprostituerte som var igjen i hans far Asas dager, fjernet han fra landet.

Det fantes på den tid ingen konge i Edom; en stedfortreder regjerte.

Josjafat bygde skip ved Tarsis for å reise til Ofir for gull, men de kom ikke av sted, for skipene forliste ved Esjongeber.

Ahazja, Akabs sønn, sa til Josjafat: «La mine tjenere dra sammen med dine tjenere på skipene.» Men Josjafat ville ikke.

Josjafat sovnet med sine fedre og ble begravd med sine fedre i Davids by, hans far. Hans sønn Joram ble konge i hans sted.

Ahazja, Akabs sønn, ble konge over Israel i Samaria i Josjafats syttende regjeringsår over Juda, og regjerte i to år over Israel.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne og fulgte sin far og mors og Jeroboam, Nebats sønns vei, han som fikk Israel til å synde.

Han tjente Baal, tilba ham og vakte Herrens, Israels Guds, harme, på samme måte som hans far hadde gjort.