Da det skjedde, da Salomo hadde fullført byggingen av Herrens hus, kongens hus, og alt det Salomo ønsket å gjøre,

da viste Herren seg for Salomo for andre gang, slik han hadde vist seg for ham i Gibeon.

Og Herren sa til ham: Jeg har hørt din bønn og ditt kall om nåde, som du har bedt for meg. Jeg har helliget dette huset som du har bygd, for å sette mitt navn der for alltid. Mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.

Og hvis du vil vandre for meg, slik David, din far, vandret, i hjertets oppriktighet og rettferdighet, for å gjøre alt jeg har befalt deg, og holde mine forskrifter og bud:

da vil jeg grunnfeste kongedømmets trone over Israel for alltid, som jeg lovet David, din far, og sa: Det skal aldri mangle en mann av din ætt på Israels trone.

Men hvis dere vender dere bort fra å følge meg, du eller dine barn, og ikke holder mine bud og forskrifter som jeg har lagt fram for dere, men går og dyrker andre guder og tilber dem,

da vil jeg utrydde Israel fra det landet jeg har gitt dem. Og dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg skyve bort fra meg. Og Israel skal bli til et ordtak og en spott blant alle folk.

Og over dette huset, som står så høyt, skal hver den som går forbi, bli forundret og peke hånlig. Og de skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette land og dette hus?

Da skal de svare: Fordi de forlot Herren sin Gud, som førte deres fedre ut av Egyptens land, og holdt seg til andre guder, dyrket dem og tjente dem. Derfor har Herren ført all denne ulykken over dem.

Da det skjedde ved slutten av tjue år, da Salomo hadde bygd de to husene, Herrens hus og kongens hus,

(nå hadde Hiram, kongen av Tyrus, skaffet Salomo sedertre og einebærtrær, samt gull, etter alt hans ønske) da ga kong Salomo Hiram tjue byer i Galilea-området.

Da dro Hiram ut fra Tyrus for å se byene som Salomo hadde gitt ham, og de behaget ham ikke.

Og han sa: Hva slags byer er dette som du har gitt meg, min bror? Og han kalte dem Kabuls land, til denne dag.

Og Hiram sendte kongen hundre og tjue talenter gull.

Dette er grunnen til avgiftene som kong Salomo påla, for å bygge Herrens hus, sitt eget hus, Millo, Jerusalems mur, Hatzor, Megiddo og Gezer.

For Farao, kongen av Egypt, hadde dratt opp og tatt Gezer, og han brente det med ild, og drepte kanaaneerne som bodde der, og ga det som gave til sin datter, Salomos hustru.

Og Salomo bygde Gezer, og Nedre Bet-Horon,

og Ba'alat og Tadmor i ørkenen, i landet,

og alle lagerbyene som Salomo hadde, og byene for hans vogner, og byene for hans ryttere, og alt det Salomo ønsket å bygge i Jerusalem, i Libanon og i hele hans rikes område.

Og hele folket som var etterlatt av amorittene, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene, som ikke var av Israels barn,

deres barn som ble værende etter dem i landet, som Israels barn ikke kunne utslette fullstendig, på dem la Salomo tvangsarbeid som en avgift til denne dag.

Men av Israels barn gjorde Salomo ingen treller, men de var krigere, hans tjenere, hans fyrster, hans høvedsmenn, førere av hans vogner, og hans ryttere.

Dette var høvdingene blant Salomos menn som hadde oppsyn med arbeidet, fem hundre og femti, som hersket over folket som utførte arbeidet.

Men Faraos datter flyttet opp fra Davids by til sitt hus som Salomo hadde bygd for henne. Da bygde han Millo.

Og tre ganger i året ofret Salomo brennoffer og fredsoffer på alteret som han hadde bygd for Herren, og brente røkelse på alteret som var foran Herren. Slik fullførte han huset.

Og kong Salomo bygde en flåte av skip i Etziongeber, som er ved Elot på bredden av Rødehavet i Edoms land.

Og Hiram sendte sine tjenere med flåten, sjøkyndige menn, sammen med Salomos tjenere.

Og de kom til Ofir og hentet derfra gull, fire hundre og tjue talenter, og brakte det til kong Salomo.