En dag sa Jonatan, Sauls sønn, til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til filisternes garnison på den andre siden." Men han fortalte det ikke til sin far.

Saul ventet i utkanten av Gibea under et granatepletre i Migron, og folket som var med ham, var omkring seks hundre menn.

Og Ahia, sønn av Ahitub, Ichabods bror, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Silo, bar en efod. Men folket visste ikke at Jonatan hadde dratt avgårde.

Mellom passene som Jonatan søkte for å komme over til filisternes garnison, var det en skarp klippe på den ene siden og en skarp klippe på den andre siden; den ene het Bozes, og den andre het Sene.

Den ene klippen vendte mot nord overfor Mikmas, og den andre mot sør overfor Gibea.

Jonatan sa til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til garnisonen av disse uomskårne. Kanskje Herren vil virke for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse, enten det er med mange eller få."

Hans våpenbærer sa til ham: "Gjør alt som er i ditt hjerte; vend deg til, se, jeg er med deg som ditt hjerte ønsker."

Da sa Jonatan: "Se, vi vil gå over til disse mennene, og vi vil vise oss for dem."

Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere,' så skal vi stå stille på vår plass, og ikke gå opp til dem.

Men hvis de sier: 'Kom opp til oss,' da vil vi gå opp; for Herren har overgitt dem i våre hender, og dette skal være tegnet for oss."

Og begge viste seg for filisternes garnison; og filisterne sa: "Se, hebreerne kommer ut av hullene der de har gjemt seg."

Mennene fra garnisonen svarte Jonatan og hans våpenbærer og sa: "Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe." Da sa Jonatan til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd."

Og Jonatan klatret opp på sine hender og føtter, og hans våpenbærer etter ham; og de falt foran Jonatan, og hans våpenbærer slo ned etter ham.

Og det første slaget som Jonatan og hans våpenbærer gjorde, var om lag tjue menn på et område på omtrent en halv mål med mark som et åk av okser kunne pløye.

Da ble det frykt blant leiren, på marken og blant alt folket; garnisonen og de som plyndret, de også ble grepet av skrekk, og jorden skalv; så det var en veldig stor frykt.

Og Sauls vakter i Gibea av Benjamin så, og se, folkemengden smeltet bort, og de gikk og slo hverandre.

Da sa Saul til folket som var med ham: "Tell nå, og se hvem som har gått fra oss." Og da de telte, se, Jonatan og hans våpenbærer var ikke der.

Og Saul sa til Ahia: "Ta hit Guds ark." For Guds ark var på den tiden med Israels barn.

Og mens Saul snakket med presten, økte støyen i filisternes leir og ble høyere og høyere; og Saul sa til presten: "Trekk din hånd tilbake."

Saul og hele folket som var med ham samlet seg, og kom til striden; og se, hver mann vendte sitt sverd mot sin neste, og det var en veldig stor forvirring.

Dessuten vendte hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, seg til å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.

Likeså fulgte alle de israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjell, hardt etter dem når de hørte at filisterne flyktet.

Så frelste Herren Israel den dagen; og kampen gikk videre til Bet-Aven.

Men Israels menn var i nød den dagen; for Saul hadde bundet folket med en ed og sagt: "Forbannet er den mannen som spiser noe denne dagen, før jeg har hevnet meg på mine fiender." Så ingen av folket smakte mat.

Hele landet kom inn i en skog, og der var det honning på marken.

Og da folket kom inn i skogen, se, honningen dryppet; men ingen rakte hånden til munnen, for folket fryktet eden.

Men Jonatan hadde ikke hørt da hans far sverget folket, så han rakte ut enden av staven som han hadde i hånden, dyppet den i honningkaken, og førte hånden til munnen; og hans øyne ble opplyst.

Da svarte en av folket og sa: "Din far har med ed bundet folket og sagt: 'Forbannet er den mann som spiser mat denne dagen.' Og folket var svært utmattet.

Da sa Jonatan: "Min far har forstyrret landet; se, jeg ber dere, hvordan mine øyne har blitt opplyst, fordi jeg smakte litt av denne honningen."

Hvordan ville det ikke vært om folket i dag hadde spist seg mette av fiendens bytte som de fant? For hadde ikke da slaktingen blant filisterne vært mye større?

De slo filisterne den dagen fra Mikmas til Aijalon. Og folket var svært utmattet.

Og folket kastet seg over byttet og tok sauer, okser og kalver, slaktet dem på bakken; og folket åt dem med blodet.

Da fortalte de Saul og sa: "Se, folket synder mot Herren ved å spise med blodet." Og han sa: "Dere har forbrutt dere; rull en stor stein til meg denne dagen."

Saul sa: "Spred dere ut blant folket og si til dem: 'Hver mann skal bringe sin okse og sitt lam hit, og slakte dem her og spise; ikke synd mot Herren ved å spise med blodet.' Og alle folket brakte sin okse med seg den natten, og slaktet dem der.

Saul bygde et alter for Herren; det var det første alteret han bygde for Herren.

Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne om natten, og plyndre dem til morgenens lys, og la oss ikke etterlate oss noen av dem." Og de sa: "Gjør alt som virker godt for deg." Da sa presten: "La oss nærme oss Gud her."

Saul spurte Gud: "Skal jeg dra ned etter filisterne? Vil du overgi dem i Israels hånd?" Men han svarte ham ikke den dagen.

Da sa Saul: "Kom hit, alle folkets ledere; finn ut og se hva denne synden har vært i dag.

For så sant Herren lever, som frelste Israel, selv om det er i Jonatan min sønn, han skal sikkert dø." Men det var ingen blant folket som svarte ham.

Så sa han til hele Israel: "Dere skal være på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn vil være på den andre siden." Folket sa til Saul: "Gjør hva som virker godt for deg."

Derfor sa Saul til Herren, Israels Gud: "Skjenk et fullkomment lodd." Og lodd falt på Jonatan og Saul, men folket slapp unna.

Saul sa: "Kast lodd mellom meg og Jonatan min sønn." Og Jonatan ble tatt.

Da sa Saul til Jonatan: "Fortell meg hva du har gjort." Og Jonatan fortalte ham og sa: "Jeg smakte bare litt honning med enden av staven som var i min hånd, og se, jeg må dø."

Saul svarte: "Gud gjør slik og mer også; for du skal visselig dø, Jonatan."

Men folket sa til Saul: "Skal Jonatan dø, som har frelst denne store seieren i Israel? Gud forby! Så sant Herren lever, ikke ett hår av hans hode skal falle til jorden, for han har arbeidet med Gud denne dagen." Og folket reddet Jonatan, så han ikke døde.

Da opphørte Saul å forfølge filisterne, og filisterne dro til sitt sted.

Så tok Saul kongedømmet over Israel, og kjempet mot alle sine fiender rundt omkring, mot Moab, mot ammonittene, mot Edom, mot kongene i Soba, og mot filisterne; hvor han enn vendte seg, der besvang han dem.

Han samlet en hær og slo amalekittene, og befridde Israel fra alle dem som plyndret dem.

Sauls sønner var Jonatan, Ishvi og Malkisjua; og navnene på hans to døtre var disse: den førstefødte het Merab, og navnet på den yngste het Mikal.

Navnet på Sauls kone var Ahinoam, datter av Ahimaas; og navnet på lederen for hans hær var Abner, sønn av Ner, Sauls onkel.

Og Kish var far til Saul, og Ner, far til Abner, var sønn av Abiel.

Det var hard krig mot filisterne alle Sauls dager; og når Saul så noen sterk mann, eller nogen tapper mann, tok han ham til seg.