Filisterne samlet sine hærer til krig og var samlet ved Soko, som hører til Juda, og slo leir mellom Soko og Azeka, i Ephes-Dammim.

Saul og Israels menn samlet seg også og slo leir i Ela-dalen, og de gjorde seg klare til å møte filisterne i strid.

Filisterne sto på et fjell på den ene siden og Israel på fjellet på den andre siden, med en dal mellom seg.

Det kom en kriger ut fra filisternes leir, ved navn Goliat fra Gat, som var seks alen og et span høy.

Han var iført en kobberhjelm og en skjelldrakt av kobber som veide fem tusen sjekel.

Han hadde kobberskinner på bena og et kastespyd av kobber mellom skuldrene.

Skaftet på spydet hans var som en vevbjelke, og spydhodet veide seks hundre sjekel jern. Skjoldbæreren hans gikk foran ham.

Han sto og ropte til Israels hær og sa: Hvorfor kommer dere ut for å gjøre dere klare til kamp? Er jeg ikke en filister, og dere Sauls tjenere? Velg en mann som kan komme ned til meg.

Hvis han kan kjempe med meg og drepe meg, skal vi være deres tjenere. Men hvis jeg vinner over ham og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.

Og filisteren sa: Jeg utfordrer Israels hær i dag. La oss møte hverandre i kamp.

Da Saul og hele Israel hørte disse ordene fra filisteren, ble de skremt og meget redde.

David var sønn av en efratitt fra Betlehem i Juda, som het Isai; han hadde åtte sønner, og Isai var gammel og erfaren i Sauls dager.

De tre eldste sønnene til Isai hadde fulgt Saul i krigen, og de het Eliab, den førstefødte, Abinadab, og den tredje, Sjamma.

David var den yngste; de tre eldste fulgte Saul.

Men David drog bort fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.

Filisteren kom fram både om morgenen og kvelden og stilte seg fram i førti dager.

Isai sa til sin sønn David: Ta nå denne efa av det ristede kornet til dine brødre, og disse ti brød, og løp til leiren til dine brødre.

Ta også disse ti ostene til tusenmannsføreren deres, og se hvordan dine brødre har det, og ta med et bevis på deres tilstand.

Saul og de, og alle Israels menn, var i Ela-dalen og kjempet mot filisterne.

David sto tidlig opp om morgenen og forlot sauene hos en gjeter, tok det Isai hadde befalt og kom til leiren, som var ved kongens mur som var på vei til kamp, og han ropte krigsrop.

Israel og filisterne stilte seg i slagorden, hær mot hær.

David etterlot sitt utstyr hos den som bevoktet utstyret og løp til hæren. Da han kom dit, hilste han sine brødre.

Mens han snakket med dem, kom krigeren, filisteren fra Gat ved navn Goliat, frem fra filisternes leirer. Han talte de samme ordene som han hadde gjort tidligere, og David hørte det.

Når Israels menn så mannen, flyktet de fra ham og var meget redde.

Israels menn sa: Har dere sett denne mannen som er kommet opp? Sannelig, han kommer for å håne Israel. Den som beseirer ham, vil kongen berike med stor rikdom, gi ham sin datter og gjøre hans fars hus fritt i Israel.

David spurte mennene som sto ved siden av ham: Hva skal gjøres med den mann som dreper denne filisteren og fjerner skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som håner den levende Guds hær?

Folket svarte ham med de samme ordene og sa hva som skal gjøres med den som dreper ham.

Eliab, hans eldste bror, hørte når han snakket med mennene, og Eliabs vrede ble tent mot David, og han sa: Hvorfor kom du ned hit? Og hvem har du forlatt de få sauene hos i ørkenen? Jeg kjenner din stolthet og ditt hjertes ondskap; du kom bare ned for å se på slaget.

David svarte: Hva har jeg gjort galt nå? Er det ikke en grunn?

Han vendte seg bort fra ham mot en annen og gjentok det samme spørsmålet, og folket ga ham det samme svaret som tidligere.

Da ordene som David hadde talt ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han hentet ham.

David sa til Saul: La ingen miste motet på grunn av ham. Din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren.

Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe mot ham; for du er ung, og han er en mann av krig fra ungdommen.

David sa til Saul: Din tjener gjette sin fars sauer, og det kom en løve og en bjørn og tok et lam fra flokken.

Jeg gikk etter den, slo den og reddet lammet ut av munnen dens, og når den reiste seg mot meg, grep jeg den i skjegget, slo den og drepte den.

Din tjener har slått både løve og bjørn, og denne uomskårne filisteren skal bli som en av dem, fordi han har hånet den levende Guds hær.

David fortsatte: Herren, som reddet meg fra løvens og bjørnens klør, han skal redde meg fra denne filisterens hånd. Saul sa til David: Gå, og Herren være med deg.

Så kledde Saul David i sin rustning, la en kobberhjelm på hans hode og kledde ham i et brynje.

David spente sverdet om sin rustning og forsøkte å gå; men han hadde ikke prøvd det før. David sa til Saul: Jeg kan ikke gå med dette, for jeg har ikke prøvd det. Så tok David dem av.

Han tok sin stav i hånden, valgte fem glatte steiner fra bekken og la dem i hyrdesekken sin, med slyngen i hånden. Så nærmet han seg filisteren.

Filisteren kom nærmere David, og skjoldbæreren hans gikk foran ham.

Da filisteren så opp og så David, foraktet han ham; for han var bare en ungdom, rødaktig og med et skjønt utseende.

Filisteren sa til David: Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver? Og filisteren forbannet David ved sine guder.

Filisteren sa til David: Kom hit til meg, så skal jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr.

David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd, spyd og kastespyd; men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Gud, navn, Israels Gud, som du har hånet.

I dag skal Herren overgi deg i min hånd, og jeg skal slå deg og ta hodet ditt av deg, og jeg skal gi likene av filisterhærens menn i dag til himmelens fugler og jordens ville dyr, så hele jorden skal vite at det er en Gud i Israel.

Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke redder med sverd og spyd, for kampen er Herrens, og han skal gi dere i vår hånd.

Så snart filisteren beveget seg fram for å møte David, skyndte David seg og løp mot hæren for å møte filisteren.

David rakte hånden ned i sekken, tok ut en stein, slynget den og traff filisteren i pannen. Steinen sank inn i pannen, og han falt med ansiktet mot jorden.

Slik overvant David filisteren med steinslynge og stein, slo filisteren og drepte ham; men det var ikke noe sverd i Davids hånd.

Da løp David og sto over filisteren, tok sverdet hans, dro det ut av sliren og drepte ham med det og hogg hodet av ham. Da filisterne så at deres helt var død, flyktet de.

Israels og Judas menn reiste seg, ropte med høyt rop og forfulgte filisterne til du kommer til dalen og portene i Ekron. Filisternes døde lå strødd langs veien til Sha'araim, helt til Gat og Ekron.

Israels barn vendte tilbake etter å ha forfulgt filisterne, og de plyndret leirene deres.

David tok hodet av filisteren og brakte det til Jerusalem, men satte rustningen hans i sitt telt.

Da Saul så David gå ut mot filisteren, sa han til Abner, hærføreren: Abner, hvis sønn er denne unge mann? Abner svarte: Så sant du lever, konge, jeg vet ikke.

Kongen sa: Spør hvem sønnen til denne ungmannen er.

Da David vendte tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul mens filisterens hode fortsatt var i hånden hans.

Saul spurte ham: Hvis sønn er du, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.