Verse 1
Saul sa til sin sønn Jonatan og alle sine tjenere at de skulle drepe David.
Verse 2
Men Jonatan, Sauls sønn, hadde stor glede i David, og fortalte ham og sa: Min far Saul søker å drepe deg. Vær så snill og vær på vakt til morgenen, hold deg på et skjult sted og gjem deg.
Verse 3
Jeg vil gå ut og stå ved siden av min far på marken hvor du er, og tale om deg til min far. Hva jeg ser, vil jeg fortelle deg.
Verse 4
Jonatan snakket godt om David til Saul, sin far, og sa: Kongen må ikke synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, men hans gjerninger har vært svært gode mot deg.
Verse 5
For han våget sitt liv og slo filisteren, og Herren gav en stor frelse til hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
Verse 6
Saul lyttet til Jonatans ord, og Saul sverget: Så sant Herren lever, han skal ikke drepes.
Verse 7
Jonatan kalte David og fortalte ham alle disse tingene. Så førte Jonatan David til Saul, og han var i hans nærvær som før.
Verse 8
Og det ble igjen krig, og David dro ut og kjempet mot filisterne og vant en stor seier over dem. De flyktet fra ham.
Verse 9
Den onde ånd fra Herren kom over Saul mens han satt i huset med spydet i hånden, mens David spilte harpe.
Verse 10
Saul forsøkte å spidde David til veggen med spydet, men David slapp unna Sauls nærvær. Sauls spyd traff veggen, og David rømte og kom seg unna den natten.
Verse 11
Saul sendte budbringere til Davids hus for å holde ham under oppsyn og drepe ham om morgenen. Michal, Davids kone, advarte ham: Hvis du ikke redder ditt liv i natt, vil du bli drept i morgen.
Verse 12
Michal lot David fire seg ned gjennom et vindu, og han flyktet og kom seg unna.
Verse 13
Michal tok en billedstøtte og la den i sengen, og la et putetrekk av geitehår ved hodet, og dekket den med et teppe.
Verse 14
Da Saul sendte budbringerne for å hente David, sa hun: Han er syk.
Verse 15
Saul sendte budbringerne igjen for å se David, og sa: Bring ham hit til meg i sengen, så jeg kan drepe ham.
Verse 16
Da budbringerne kom inn, se, der i sengen var billedstøtten med det putetrekket av geitehår ved hodet.
Verse 17
Saul sa til Michal: Hvorfor har du lurt meg slik og sluppet min fiende unna så han kunne flykte? Michal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers vil jeg drepe deg.
Verse 18
David flyktet og kom seg unna og dro til Samuel i Rama, og fortalte ham alt hva Saul hadde gjort mot ham. Han og Samuel dro og bodde i Naiot.
Verse 19
Saul fikk høre: Se, David er i Naiot i Rama.
Verse 20
Saul sendte budbringere for å hente David. Da de så profetenes skare profetere, mens Samuel stod over dem, kom Guds Ånd over Sauls budbringere, og de begynte å profetere.
Verse 21
Da det ble fortalt Saul, sendte han andre budbringere, og de profeterte også. Saul sendte budbringere en tredje gang, og de profeterte også.
Verse 22
Da dro han selv til Rama og kom til den store brønnen i Sechu. Han spurte: Hvor er Samuel og David? En sa: Se, de er i Naiot i Rama.
Verse 23
Han dro da til Naiot i Rama, og Guds Ånd kom over ham også. Han gikk og profeterte helt til han kom til Naiot i Rama.
Verse 24
Han kledde også av seg klærne og profeterte før Samuel, og lå naken hele den dagen og hele natten. Derfor sier de: Er også Saul blant profetene?