Hannah ba, og sa: Mitt hjerte fryder seg i Herren, mitt horn er opphøyd i Herren. Min munn er åpnet vidt mot mine fiender, fordi jeg gleder meg i din frelse.

Ingen er hellig som Herren. For det er ingen ved siden av Han, og det finnes ingen klippe som vår Gud.

Tal ikke mer så stolte ord, la ikke overmot komme ut av deres munn. For Herren er en Gud som vet alt, og gjennom Ham blir handlinger veid.

Buer til de mektige er brutt, og de som snublet omgjordes med styrke.

De mettet har leid seg ut for brød, mens de sultne ikke manglet mer. Den barren har fått syv barn, og hun med mange barn har blitt svak.

Herren dreper og gir liv, Han fører ned til dødsriket og bringer opp igjen.

Herren gjør fattig og gjør rik, Han ydmyker og opphøyer.

Han reiser opp den fattige fra støvet og løfter den trengende fra askehaugen, for å sette dem blant fyrster og gi dem en ærerik trone til arv. For jordens søyler tilhører Herren, og Han har lagt verden på dem.

Han vokter sine frommes føtter, men de ugudelige blir tause i mørket. For ikke ved egen styrke skal mennesket seire.

Herrens motstandere skal knuses; Han skal tordne over dem fra himlene. Herren skal dømme jordens ender, Han gir styrke til sin konge og opphøyer sin olives horn.

Og Elkanah drog til sitt hus i Ramah. Men gutten tjente Herren for Eli, presten.

Men Elis sønner var Belials sønner og kjente ikke Herren.

Og prestenes skikk blant folket var slik: Når noen ofret et offer, kom prestens tjener mens kjøttet ble kokt, med en trekløvet gaffel i hånden,

og han stakk den ned i gryten eller kjelen, eller pannen eller karret. Alt som gaffelen tok opp, tok presten til seg. Slik gjorde de i Shilo mot alle israelittene som kom dit.

Før de brente fettet, kom prestens tjener og sa til mannen som ofret: Gi kjøtt å steke for presten, for han vil ikke ha kokt kjøtt fra deg, men rått.

Og hvis mannen sa til ham: La dem brenne fettet først, og så kan du ta så mye du vil. Da svarte han: Nei, du skal gi det nå, ellers tar jeg det med makt.

Derfor ble de unge mennenes synd meget stor for Herren, for mennesker foraktet Herrens offergaver.

Men Samuel tjente Herren, mens han var en gutt, kledd i en elv liten efod.

Hans mor lagde en liten kappe til ham og tok den med ham fra år til år når hun dro opp med sin mann for å ofre det årlige offeret.

Og Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen for lånet som er gitt til Herren. Så dro de hjem til sitt sted.

Og Herren besøkte Hannah, så hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Og gutten Samuel vokste opp for Herren.

Og Eli var meget gammel, og han hørte alt det sønnene gjorde for hele Israel, og hvordan de lå med kvinnene som samlet seg ved inngangen til møteteltet.

Og han sa til dem: Hvorfor gjør dere slike ting? For jeg hører om deres onde gjerninger fra hele dette folket.

Ikke så, mine sønner, for det er ikke en god rapport jeg hører; dere får Herrens folk til å gjøre overtredelser.

Hvis en mann synder mot en annen, kan Gud dømme ham; men hvis en mann synder mot Herren, hvem skal be for ham? Men de hørte ikke på deres fars stemme, for Herren hadde bestemt seg for å drepe dem.

Og gutten Samuel vokste opp og fant gunst både hos Herren og mennesker.

Så kom en Guds mann til Eli og sa til ham: Så sier Herren: Åpenbarte jeg meg tydelig for din fars hus da de var i Egypt, i faraos hus?

Og valgte jeg ham ut av alle Israels stammer til å være min prest, til å ofre på mitt alter, å brenne røkelse, å bære en efod for meg; og ga jeg ikke til din fars hus alle ild ofringer fra Israels barn?

Hvorfor sparker dere mot mitt offer og min gave, som jeg har påbudt i min bolig, og æret du dine sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med den beste delen av hele Israels folkets offergaver?

Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa at ditt hus og din fars hus skulle vandre for meg for alltid; men nå sier Herren: Borte fra meg! For de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli ringeaktet.

Se, dager kommer da jeg vil kutte av din arm og armene til din fars hus, så det ikke skal være noen gammel mann i ditt hus.

Og du skal se en fiende på min bosted, i alt det gode Gud vil gjøre mot Israel: og det skal ikke være noen gamle menn i ditt hus for evig.

Og mannen hos deg, som jeg ikke kutter av fra mitt alter, skal få dine øyne til å svinne og ditt hjerte til å sørge. Og hele din husstand vil dø i blomsten av deres alder.

Og dette skal være et tegn for deg, som skal komme over dine to sønner, på Hofni og Pinehas; på en dag skal de begge dø.

Og jeg skal oppreise for meg en trofast prest, som skal gjøre etter det som er i mitt hjerte og min sjel. Og jeg skal bygge ham et trygt hus, og han skal vandre foran min salvede for alltid.

Og det skal skje at hver den som er igjen i ditt hus skal komme og kaste seg for ham for en sølvmynte og en brødstump, og si: Sett meg, jeg ber deg, inn i en av prestenes stillinger, så jeg kan spise en brødstump.