Verse 1
David dro derfor bort derfra og flyktet til hulen Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus fikk høre om det, kom de ned til ham.
Verse 2
Alle som var i nød, i gjeld eller ulykkelige samlet seg om ham, og han ble deres leder. Det var omkring fire hundre mann med ham.
Verse 3
David dro derfra til Mispe i Moab og sa til Moabs konge: «La min far og mor komme hit til deg til jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.»
Verse 4
Han lot dem være hos Moabs konge, og de ble hos ham så lenge David var i festningen.
Verse 5
Men profeten Gad sa til David: «Bli ikke i festningen. Dra til Juda land.» Da dro David avsted og kom til skogen i Haret.
Verse 6
Saul fikk høre at David og mennene som var med ham, var blitt oppdaget. (Saul satt da i Gibea under et tre i Rama, med spydet i hånden og alle tjenerne hans rundt ham.)
Verse 7
Da sa Saul til tjenerne sine, som sto rundt ham: «Hør nå, Benjaminitter! Vil Isais sønn gi dere alle marker og vingårder? Vil han gjøre dere til høvedsmenn over tusen og hundre?
Verse 8
Dere har alle sammensverget dere mot meg; ingen har fortalt meg at min sønn har inngått pakt med Isais sønn! Ingen av dere har bekymret seg for meg eller latt meg vite at min egen sønn har vendt min tjener mot meg for å lure på meg, slik som i dag!»
Verse 9
Da svarte Doeg, edomitten, som sto over Sauls tjenere, og sa: «Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Ahimelek, sønn av Ahitub.
Verse 10
Ahimelek spurte Herren for ham og ga ham forsyninger og ga ham filisteren Goliats sverd.»
Verse 11
Da sendte kongen bud etter Ahimelek, sønn av Ahitub, presten, og hele hans fars hus, prestene som var i Nob, og de kom alle til kongen.
Verse 12
Saul sa: «Hør her, sønn av Ahitub!» Ahimelek svarte: «Her er jeg, min herre.»
Verse 13
Da sa Saul til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Isais sønn? Du har gitt ham brød, et sverd og spurt Gud for ham, slik at han har reist seg mot meg for å lure på meg, som det er i dag.»
Verse 14
Ahimelek svarte kongen: «Hvem blant alle dine tjenere er så trofast som David? Han er kongens svigersønn, går dine ærender og er æret i ditt hus.
Verse 15
Var det første gangen jeg spurte Gud for ham? Nei, for all del! Må kongen ikke legge noe til hans tjeneres eller hele hans fars hus' skuldre, for din tjener visste ingenting om alt dette, verken smått eller stort.»
Verse 16
Kongen sa: «Du skal visselig dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus.»
Verse 17
Kongen sa til tjenerne sine: «Snu dere og drep Herrens prester, for også deres hånd er med David, og de visste at han flyktet, men avslørte det ikke for meg.» Men kongens tjenere ville ikke legge hånd på Herrens prester.
Verse 18
Da sa kongen til Doeg: «Snu deg og fall over prestene!» Doeg, edomitten, snudde seg og falt over prestene, og drepte den dagen åttifem menn som bar linleveten.
Verse 19
Nob, prestenes by, slo han med sverdets egg, både menn og kvinner, barn og spedbarn, okser, esler og sauer, alt med sverdets egg.
Verse 20
Men en av Ahimeleks sønner, sønn av Ahitub, som het Abiatar, unnslapp og flyktet til David.
Verse 21
Abiatar fortalte David at Saul hadde drept Herrens prester.
Verse 22
David sa til Abiatar: «Jeg visste den dagen da Doeg, edomitten, var der, at han utvilsomt ville fortelle det til Saul. Jeg er skyld i alle ditt fars hus' menneskers død.
Verse 23
Bli hos meg og frykt ikke, for den som søker mitt liv, søker også ditt liv; hos meg vil du være trygg.»