Verse 1
David sa til seg selv: "En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det finnes ingen bedre løsning for meg enn å flykte raskt til filisternes land; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal unnslippe hans hånd."
Verse 2
Da reiste David seg og dro over med de seks hundre mennene som var med ham til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat.
Verse 3
David bodde hos Akisj i Gat, han og hans menn, hver mann med sin familie, også David med sine to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, Karmelittkvinnen, Nabals hustru.
Verse 4
Det ble fortalt Saul at David hadde flyktet til Gat, og han lette ikke lenger etter ham.
Verse 5
David sa til Akisj: "Om jeg har funnet nåde i dine øyne, la meg få en plass i en av småbyene ute på landet, så jeg kan bo der. Hvorfor skulle din tjener bo i kongebyen sammen med deg?"
Verse 6
Så gav Akisj ham Siklag den dagen. Derfor tilhører Siklag kongene i Juda til denne dag.
Verse 7
Tiden David bodde i filisternes land var et helt år og fire måneder.
Verse 8
David og hans menn dro opp og herjet gesjurittene, girsittene og amalekittene; disse folkene hadde bodd der fra gammelt av, fra veien mot Sur og helt til Egyptens land.
Verse 9
David slo landet og etterlot verken menn eller kvinner i live. Han tok sauene, oksene, eslene, kamelene og klærne og vendte tilbake til Akisj.
Verse 10
Akisj spurte: "Hvor har dere angrepet i dag?" David svarte: "Sør i Juda, sør hos jehrahmeelittene, og sør hos kenittene."
Verse 11
David lot verken menn eller kvinner i live for å bringe nyheter til Gat, for han tenkte: "De kunne rapportere om oss og si 'Slik gjorde David.' Slik var hans fremferd så lenge han bodde i filisternes land."
Verse 12
Akisj stolte på David og sa: "Han har gjort sitt folk Israel om til å hate ham fullstendig, derfor skal han bli min tjener for alltid."