Filisterne samlet hele hæren sin til Afek, mens israelittene slo leir ved en kilde i Jisre'el.

Fyrstene i filisternes hær marsjerte frem i hundre- og tusentall, mens David og hans menn fulgte med Akis i baktroppen.

Da sa filisternes fyrster: «Hva gjør disse hebreerne her?» Akis svarte: «Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i mange dager og år? Jeg har ikke funnet noe galt hos ham siden den dagen han kom til meg frem til i dag.»

Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: «Send mannen tilbake. La ham gå til stedet du har gitt ham, og la ham ikke dra i kamp med oss, for han kan bli en fiende i slaget. Hvordan skulle han kunne forlike seg med sin herre, om ikke med disse menns hoder?»

Er ikke dette David, om hvem de sang til hverandre i dansene: Saul har slått sine tusen, og David sine titusener?

Da kalte Akis David til seg og sa: «Så sant Herren lever, du har oppført deg rettskaffent, og din ferd med meg i hæren har vært god i mine øyne, for jeg har ikke funnet noe vondt i deg fra den dagen du kom til nå. Men herrene viser deg likevel ikke velvilje.»

Så vend nå tilbake i fred, så du ikke misbehager filisternes herrer.»

David svarte Akis: «Men hva har jeg gjort? Og hva har du funnet hos meg, din tjener, fra den dagen jeg kom til deg og frem til nå, som skulle forhindre meg fra å gå i kamp mot min herres konges fiender?»

Akis svarte David: «Jeg vet at du har vært god i mine øyne som en Guds engel; men filisternes fyrster har sagt: Han skal ikke gå i kamp med oss.»

Stå derfor opp tidlig i morgen sammen med din herres tjenere som har kommet med deg, og når dere har reist dere tidlig og det blir lyst for dere, dra av sted.»

Så sto David og hans menn opp tidlig om morgenen for å vende tilbake til filisternes land, mens filisterne rykket opp mot Jisre'el.