Så sovnet Abia med sine fedre, og de begravde ham i Davids by; og Asa, hans sønn, regjerte i hans sted. I hans dager hadde landet fred i ti år.

Og Asa gjorde det som var godt og rett i Herrens, hans Guds, øyne.

Han fjernet altrene til de fremmede gudene, høydene, brøt ned bildene og hogg ned Asjeraene.

Og han befalte Juda å søke Herren, sine fedres Gud, og å gjøre loven og budene.

Han fjernet også høydene og solpilarene fra alle byene i Juda, og riket hadde ro under ham.

Og han bygde befestede byer i Juda, for landet hadde ro, og det var ingen krig mot ham i disse årene, for Herren gav ham fred.

Og han sa til Juda: La oss bygge disse byene, og omgi dem med murer, tårn, porter og bommer, så lenge landet er vårt; for vi har søkt Herren, vår Gud. Vi har søkt ham, og han har gitt oss fred på alle kanter. Så bygde de og hadde fremgang.

Og Asa hadde en hær av menn som bar små skjold og spyd, ut av Juda tre hundre tusen; og ut av Benjamin de som bar skjold og skjøt med bue, to hundre og åtti tusen. Alle disse var modige krigere.

Og Serah, kusjitten, kom imot dem med en hær av tusen tusen og tre hundre vogner, og han kom til Maresja.

Da dro Asa ut mot ham, og de stilte opp til strid i dalen ved Sefata ved Maresja.

Og Asa ropte til Herren, sin Gud, og sa: Herre, i dine øyne er det ingen forskjell på å hjelpe den mange eller den maktesløse. Hjelp oss, Herre vår Gud, for vi stoler på deg, og i ditt navn går vi mot denne mengden. Herre, du er vår Gud. La ikke mennesker seire over deg.

Og Herren slo kusjittene foran Asa og Juda, og kusjittene flyktet.

Asa og de folkene som var med ham, forfulgte dem til Gerar, og kusjittene ble falt, så de ikke kunne komme seg igjen; for de ble knust foran Herren og hans leir. Og de tok mye krigsbytte.

Og de slo alle byene rundt Gerar, for Herrens frykt kom over dem, og de plyndret alle byene, for det var stor bytte i dem.