Det skjedde også etter dette at moabittenes barn og ammonittenes barn, sammen med andre, kom for å kjempe mot Josafat.

Da kom noen og fortalte Josafat det, og sa: En stor folkemengde kommer mot deg fra andre siden av havet, fra Edom, og se, de er i Hasesontamar, som er En-Gedi.

Josafat ble redd og vendte seg til Herren for å søke ham, og han proklamerte faste over hele Juda.

Og Juda samlet seg for å be om hjelp fra Herren; ja, til og med fra alle byene i Juda kom de for å søke Herren.

Josafat sto i forsamlingen av Juda og Jerusalem, i Herrens hus, foran den nye forgården.

Og han sa: Herre, våre fedres Gud, er ikke du Gud i himmelen? Og hersker ikke du over alle folkenes riker? I din hånd er det makt og styrke, og ingen kan stå imot deg.

Er det ikke du, vår Gud, som drev bort landets innbyggere foran ditt folk Israel, og ga det til Abrahams ætt, din venn, for alltid?

Og de bosatte seg der og bygde en helligdom der for ditt navn, og sa:

Hvis ulykker kommer over oss, sværd, dom, pest, eller hungersnød, da skal vi stille oss foran dette huset og i din nærvær - for ditt navn er i dette huset - og rope til deg i vår nød, så vil du høre og redde.

Og nå, se, Ammonittenes og Moabs barn, og Seirs fjell, som du ikke tillot Israel å invadere da de kom fra Egyptens land, men de vendte seg bort fra dem og ødela dem ikke.

Se hvordan de gjengjelder oss, ved å komme for å jage oss ut av din eiendom, som du har gitt oss som arv.

Å, vår Gud, vil du ikke dømme dem? For vi har ingen makt mot denne store folkemengden som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er rettet mot deg.

Og hele Juda sto foran Herren, med sine små, sine hustruer og sine barn.

Da kom Herrens Ånd over Jahasiel, sønn av Sakarja, sønn av Benaja, sønn av Jeiel, sønn av Mattanja, levitten av Asafs sønner, midt i forsamlingen.

Han sa: Lytt, hele Juda og Jerusalems innbyggere, og du, kong Josafat: Så sier Herren til dere: Frykt ikke og bli ikke forferdet på grunn av denne store folkemengden, for slaget er ikke deres, men Guds.

I morgen skal dere gå ned mot dem; se, de kommer opp ved Sis-høyden, og dere skal finne dem ved slutten av elven, foran Ødemarken Jeruel.

Dere skal ikke trenge å kjempe i denne striden; still dere opp, stå stille, og se Herrens frelse med dere, Juda og Jerusalem. Frykt ikke og vær ikke forferdet; i morgen skal dere gå ut mot dem, for Herren er med dere.

Josafat bøyde hodet med ansiktet mot jorden, og hele Juda og Jerusalems innbyggere falt ned foran Herren og tilbad Herren.

Og levittene, av koathittenes barn og av korhitenes barn, stod opp og lovpriste Herren Israels Gud med høy røst.

Tidlig om morgenen sto de opp og gikk ut i ørkenen Tekoa; og mens de gikk ut, sto Josafat og sa: Hør meg, Juda og Jerusalems innbyggere! Tro på Herren deres Gud, så skal dere bli stående; tro på hans profeter, så skal dere lykkes.

Og da han hadde rådført seg med folket, utnevnte han sangere for Herren, som skulle lovprise hellighetens prakt, mens de gikk ut foran hæren, og si: Pris Herren, for hans miskunn varer evig.

Da de begynte å synge og lovprise, satte Herren bakhold mot ammonittenes barn, moabittene og Seirs fjellvegg som kom mot Juda, og de ble slått.

For ammonittenes barn og moabittene reiste seg mot innbyggerne av Seirs fjell for å utrydde og ødelegge dem. Og da de hadde tilintetgjort Seirs innbyggere, hjalp de hverandre å ødelegge hverandre.

Da Juda kom til vakttårnet i ørkenen, så de utover folkemassen, og se, der lå likene døde på jorden, og ingen var i live.

Da Josafat og hans folk kom for å plyndre dem, fant de blant dem mye gods, både rikdom og kostbare gjenstander, som de tok fra dem i en slik mengde at de knapt kunne bære det. Det var tre dager de samlet inn byttet, for det var så mye.

På den fjerde dag samlet de seg i Berakas dal, for der velsignet de Herren; derfor ble det stedet kalt Berakas dal, slik det er til denne dag.

Så vendte alle Juda- og Jerusalems menn tilbake, med Josafat i spissen, for å dra tilbake til Jerusalem med glede, for Herren hadde gjort dem glade over deres fiender.

De kom til Jerusalem med harper, lutt og trompeter til Herrens hus.

Og Guds frykt var over alle landenes kongeriker da de hørte at Herren kjempet mot Israels fiender.

Så var Josafats rike stille, for hans Gud ga ham hvile rundt omkring.

Josafat regjerte over Juda; han var trettifem år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i tjuefem år i Jerusalem. Og hans mors navn var Azuba, datter av Silhi.

Han gikk i sin far Asa's vei og vek ikke fra den, men gjorde det som var rett i Herrens øyne.

Men offerhaugene ble ikke fjernet; for ennå hadde folket ikke rettet sine hjerter mot sine fedres Gud.

De øvrige handlingene til Josafat, både de tidlige og de sene, er skrevet i boken om Jehu, Hananis sønn, som er nevnt i boka om Israels konger.

Etter dette gikk Josafat, kongen av Juda, sammen med Akasia, Israels konge, som handlet meget ugudelig.

Han gikk sammen med ham for å bygge skip til å dra til Tarsis, og de bygde skipene i Esjon-Geber.

Da profeterte Elieser, sønn av Dodava fra Maresja, mot Josafat og sa: Fordi du har alliert deg med Akasia, har Herren ødelagt ditt verk. Og skipene ble ødelagt, slik at de ikke kunne seile til Tarsis.