Jehosjafat hvilte med sine fedre og ble begravet med sine fedre i Davids by. Og Jehoram, hans sønn, regjerte i hans sted.

Han hadde brødre, sønner av Jehosjafat: Asarja, Jehiel, Sakarja, Asarja, Mikael og Sjefatja; alle disse var sønner av Jehosjafat, Israels konge.

Deres far ga dem store gaver av sølv, gull og kostbare ting, sammen med befestede byer i Juda. Men kongedømmet ga han til Jehoram, fordi han var den førstefødte.

Da Jehoram hadde styrket sitt grep om kongedømmet, drepte han alle sine brødre med sverdet, og også noen av Israels fyrster.

Jehoram var trettito år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i åtte år i Jerusalem.

Han vandret på kongene av Israels vei, slik Ahab's hus hadde gjort, for han hadde Akab's datter til hustru. Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.

Men Herren ville ikke ødelegge Davids hus, på grunn av pakten Han hadde gjort med David, og ettersom Han hadde lovet å gi ham og hans sønner et lys for alltid.

I hans dager gjorde edomittene opprør under Judas dominans og satte en konge over seg.

Så dro Jehoram ut med sine fyrster og alle sine vogner med seg. Han sto opp om natten og slo edomittene som omringet ham, og også vognens høvdinger.

Så edomittene har gjort opprør mot Judas hånd til denne dag. På den tiden gjorde også Libna opprør mot hans styre, fordi han hadde forlatt Herren, hans fedres Gud.

Dessuten gjorde han høyder i Judas fjell, fikk Jerusalems innbyggere til å drive hor, og villedet Juda.

Det kom også et skriv til ham fra profeten Elia, som sa: Så sier Herren, din far Davids Gud: Fordi du ikke har vandret på din far Jehosjafats veier, eller på Asas, Juda-kongens veier,

men har vandret på Israels kongers vei, og fått Juda og Jerusalems innbyggere til å drive hor, som huset Ahab drev hor, og til og med har drept dine brødre i din fars hus som var bedre enn du,

se, Herren vil slå ditt folk med en stor plage, og dine sønner, dine hustruer og alle dine eiendeler.

Og du skal lide av en alvorlig sykdom i dine innvoller, inntil dine innvoller kommer ut på grunn av sykdommen, dag etter dag.

Herren vakte også filisternes ånd og araberne, som er nær ved etioperne, mot Jehoram.

De drog opp til Juda, trengte seg inn der, og bortførte alt gods som ble funnet i kongens hus, også hans sønner og hans hustruer; så det ikke var noen sønn igjen for ham, unntatt Jehoahaz, den yngste av hans sønner.

Etter alt dette slo Herren ham i hans innvoller med en uhelbredelig sykdom.

Og etter en tid, ved slutten av to år, kom hans innvoller ut på grunn av hans sykdom, og han døde av sore sykdommer. Og hans folk gjorde ingen brenning for ham, som brenningen for hans fedre.

Han var trettito år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i åtte år i Jerusalem. Han gikk bort uten å bli savnet, likevel begravet de ham i Davids by, men ikke i kongenes graver.