Joasj var sju år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i førti år i Jerusalem. Hans mor het Sibja fra Beersjeba.

Og Joasj gjorde det som var rett i Herrens øyne alle de dager som Jojada presten levde.

Jojada tok to koner for ham, og han fikk sønner og døtre.

Etter dette skjedde det at Joasj bestemte seg for å reparere Herrens hus.

Han samlet prestene og levittene og sa til dem: Gå ut til byene i Juda og samle inn penger fra hele Israel for å reparere deres Guds hus, år etter år, og sørg for at dere skynder dere med saken. Men levittene skyndte seg ikke.

Da kalte kongen til seg Jojada, høvdingen, og sa til ham: Hvorfor har du ikke krevd av levittene å bringe inn fra Juda og fra Jerusalem den innsamlingen som Moses, Herrens tjener, og Israels menighet påla dem for vitnesbyrdets telt?

For Atalja, den onde kvinnen, hadde revet ned Guds hus, og også alle de hellige tingene fra Herrens hus hadde de gitt til Baalim.

På kongens befaling laget de en kiste og satte den utenfor ved porten til Herrens hus.

Og de kunngjorde i Juda og Jerusalem at de skulle bringe inn til Herren den innsamlingen som Moses, Guds tjener, påla Israel i ørkenen.

Alle fyrstene og hele folket gledet seg, og de brakte inn og kastet i kisten helt til de hadde fylt den opp.

Det skjedde at når kisten ble brakt til kongens embetsmenn ved levittenes hånd, og de så at det var mye penger, kom kongens skriver og den øverste prestens embetsmann og tømte kisten, tok den og bar den tilbake til sin plass. Slik gjorde de dag etter dag og samlet inn mye penger.

Kongen og Jojada ga dem til dem som utførte arbeidet på Herrens hus, og de leide steinhoggere og snekkere til å reparere Herrens hus, også slike som jobbet med jern og kobber for å istandsette Herrens hus.

Så arbeidet håndverkerne, og verket ble fullført av dem, og de fikk Guds hus til å stå i sin skikk, og styrket det.

Da de var ferdige, brakte de resten av pengene til kongen og Jojada, og av disse ble det laget kar til Herrens hus, kar til å utføre tjenesten, til å bære fram, samt skjeer og kar av gull og sølv. Og de ofret brennoffer i Herrens hus kontinuerlig alle Jojadas dager.

Men Jojada ble gammel og mett av dager og døde; han var hundre og tretti år da han døde.

De begravde ham i Davids by blant kongene, fordi han hadde gjort godt i Israel, både mot Gud og hans hus.

Etter Jojadas død kom fyrstene av Juda og bøyde seg for kongen. Så lyttet kongen til dem.

Og de forlot Herrens, deres fedres Guds hus, og tjente pålene og avgudene. Da kom vrede over Juda og Jerusalem på grunn av denne deres overtredelse.

Han sendte profeter til dem for å føre dem tilbake til Herren; og de vitnet mot dem, men de ville ikke lytte.

Guds Ånd kom over Sakarja, Jojadas sønn, presten, som sto over folket og sa til dem: Så sier Gud: Hvorfor bryter dere Herrens bud, så dere ikke kan ha fremgang? Fordi dere har forlatt Herren, har også han forlatt dere.

Men de sammensverget seg mot ham, og stenet ham med steiner etter kongens befaling i forgården til Herrens hus.

Således husket ikke kong Joasj den godhet som Jojada, hans far, hadde gjort mot ham, men drepte hans sønn. Og da han døde, sa han: Må Herren se det og kreve det.

Ved årets slutt dro Arams hær opp mot ham, og de kom til Juda og Jerusalem, og ødela alle fyrster i folket blant folket, og sendte all byttet til kongen i Damaskus.

For hæren fra Aram kom med en liten flokk av menn, og Herren overga en meget stor hær til deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Således utførte de dom over Joasj.

Da de dro bort fra ham (for de lot ham ligge i store smerter), konspirerte hans tjenere mot ham for blodet av Jojada prestenes sønner, og drepte ham på hans seng, og han døde. Og de begravde ham i Davids by, men ikke i kongenes graver.

Og disse er de som konspirerte mot ham: Sabad, sønn av Sjemat, en ammonittinne, og Jehosebad, sønn av Sjemrit, en moabittinne.

Når det gjelder hans sønner, tyngden av de byrdene som ble lagt på ham, og reparasjonen av Guds hus, se, det er skrevet i fortellingen i boken om kongene. Og Amasja, hans sønn, regjerte i hans sted.