Da tok folket i Juda Ussia, som var seksten år gammel, og gjorde ham til konge etter hans far Amasja.

Han bygde Elot og gjenopprettet det til Juda etter at kongen hadde gått til hvile med sine fedre.

Ussia var seksten år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte femtito år i Jerusalem. Hans mor het Jekolja fra Jerusalem.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som hans far Amasja hadde gjort.

Han søkte Gud i Sakarjas dager, som hadde forståelse av Guds syner. Så lenge han søkte Herren, lot Gud ham ha fremgang.

Han dro ut og kjempet mot filisterne, rev ned muren i Gat, muren i Jabne og muren i Asjdod, og bygde byer rundt Asjdod og blant filisterne.

Gud hjalp ham mot filisterne, araberne som bodde i Gur-Baal, og meunittene.

Ammonittene gav gaver til Ussia, og hans navn ble kjent helt til inngangen til Egypt, for han ble svært mektig.

Ussia bygde også tårn i Jerusalem ved hjørneporten, dalporten og ved muren som vendte utover, og forsterket dem.

Han bygde tårn i ørkenen og gravde mange brønner, for han hadde mye kveg både i lavlandet og på sletten. Han hadde også jordbrukere og vingårdsarbeidere i fjellene og på Karmel, for han elsket jordbruk.

Ussia hadde en hær av krigere som gikk ut til krig i skift, i henhold til tallene i deres registrering, under oppsyn av Jeiel, sekretæren, og Maaseja, offiseren, under ledelse av Hananja, en av kongens høvdinger.

Det totale antallet familieoverhoder blant de mektige krigerne var to tusen seks hundre.

Under deres ledelse var en hær på tre hundre tusen sju tusen fem hundre, som gjorde krig med stor styrke for å hjelpe kongen mot fienden.

Ussia forberedte skjold, spyd, hjelmer, brynjer, buer og slynger for å kaste steiner for hele hæren.

Han laget i Jerusalem innretninger, konstruert av dyktige menn, for å være på tårnene og borgene, for å skyte piler og store steiner. Hans navn ble vidt kjent, fordi han fikk underfull hjelp inntil han ble mektig.

Men da han ble mektig, ble hans hjerte stolt til sin egen ødeleggelse, for han handlet troløst mot Herren sin Gud og gikk inn i Herrens tempel for å brenne røkelse på røkelsens alter.

Azarja, presten, gikk inn etter ham, og med ham åtti av Herrens prester, som var tappre menn.

De sto mot kong Ussia og sa til ham: "Det hører ikke til deg, Ussia, å brenne røkelse for Herren, men til prestene, Arons sønner, som er viet til å brenne røkelse. Gå ut av helligdommen, for du har sveket, og det vil ikke bringe deg ære fra Herren Gud."

Da ble Ussia rasende, og i hånden hans var det et røkelseskaret. Mens han var rasende på prestene, brøt spedalskhet ut på pannen hans foran prestene i Herrens hus, ved siden av røkelsens alter.

Azarja, overpresten, og alle prestene så på ham, og se, han var spedalsk på pannen, og de drev ham ut derfra. Ja, han skyndte seg selv å gå ut, fordi Herren hadde slått ham.

Kong Ussia var spedalsk til den dagen han døde. Han bodde i et spesielt hus, som spedalsk, for han var avskåret fra Herrens hus. Jotam, hans sønn, tok seg av kongens hus og dømte folket i landet.

Resten av Ussias gjerninger, de første og de siste, ble skrevet av Jesaja, profeten, sønn av Amos.

Så gikk Ussia til hvile med sine fedre, og de begravde ham med hans fedre på kongenes gravmark, for de sa: "Han er spedalsk." Og Jotam, hans sønn, ble konge i hans sted.