Ahaz var tjuve år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte seksten år i Jerusalem. Men han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, slik som David hans far.

For han fulgte kongene av Israels vei, og laget også støpte bilder for Ba'alene.

Videre brente han røkelse i Hinnoms sønns dal og ofret sine barn i ilden, etter de vederstyggelighetene som folkeslagene begikk, som Herren hadde drevet ut for Israels barn.

Han ofret og brente røkelse på de høye steder, på høydene og under hvert grønt tre.

Derfor gav Herren hans Gud ham i syrerkongens hånd; de slo ham og førte bort en stor mengde fanger til Damaskus. Han ble også gitt i Israels konges hånd, og de påførte ham et stort nederlag.

For Pekah, Remaljas sønn, drepte i Juda hundre og tjue tusen på én dag, alle stridbare menn, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud.

Og Zikri, en mektig mann fra Efraim, drepte Ma'aseja, kongens sønn, og Azrikam, palassforvalteren, og Elkanah, som var nest etter kongen.

Israels barn tok to hundre tusen av deres brødre som fanger, kvinner, sønner og døtre, og tok også mye bytte fra dem og førte det til Samaria.

Men der var en Herrens profet, ved navn Oded. Han gikk ut foran hæren som kom til Samaria, og sa til dem: Se, på grunn av Herrens, deres fedres Guds vrede mot Juda, har han gitt dem i deres hånd. Men dere har drept dem i raseri, som når opp til himmelen.

Og nå tenker dere å holde Judas og Jerusalems barn som slaver og slavinner for dere. Er det ikke også med dere, selv med dere, synder mot Herren deres Gud?

Hør meg nå, og send fangene, som dere har tatt fra deres brødre, tilbake, for Herrens vrede er over dere.

Da reiste noen av Efraims høvdinger seg, Azarja, Johanans sønn, Berekja, Mesjillemots sønn, Jehizkija, Shallums sønn, og Amasa, Hadlais sønn, mot de som kom fra krigen.

De sa til dem: Dere skal ikke bringe fangene hit; for vi har allerede forbrutt oss mot Herren, og dere tenker å legge mer til våre synder og overtredelser, for vår skyld er stor, og det er en stor vrede mot Israel.

Så lot de væpnede menn fangene og byttet være igjen for høvdingene og hele forsamlingen.

Og mennene som var utpekt ved navn, sto opp og tok fangene, og med byttet kledde de alle de nakne blant dem, og kledde dem, skodde dem, ga dem å spise og drikke, salvet dem, og bar alle de svake blant dem på esler, og førte dem til Jeriko, palmebyen, til sine brødre. Deretter vendte de tilbake til Samaria.

På den tiden sendte kong Ahaz bud til kongene av Assyria for å få hjelp.

For edomittene hadde igjen kommet og slått Juda, og ført bort fanger.

Filisterne hadde også invadert byene i lavlandet og sørlige Juda og hadde inntatt Bet-Sjemesj, Ajalon, Gederot, og Sokho med deres landsbyer, og Timna med deres landsbyer, og Gimzo med deres landsbyer, og bosatte seg der.

For Herren ydmyket Juda på grunn av Ahaz, Israels konge; for han hadde løsrevet Juda og overtrådt grovt mot Herren.

Og Tiglat-Pileser, kongen av Assyria, kom mot ham og plaget ham, men styrket ham ikke.

For Ahaz tok deler fra Herrens hus, fra kongens hus, og fra høvdingenes hus, og ga det til Assyrias konge, men han hjalp ham ikke.

Og mens han var i nød, la han til enda mer synd mot Herren, denne kong Ahaz.

For han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham, og han sa: Fordi syrerkongenes guder hjelper dem, vil jeg ofre til dem, så de kan hjelpe meg. Men de ble til fall for ham og hele Israel.

Ahaz samlet også sammen gjenstandene i Guds hus, og brøt i stykker gjenstandene i Guds hus, og stengte dørene til Herrens hus, og han laget seg altere i hver krok av Jerusalem.

Og i hver by i Juda laget han høye steder for å brenne røkelse til andre guder, og vakte Herrens, hans fedres Guds, vrede.

Men resten av hans gjerninger og alle hans veier, de første og de siste, se, de er skrevet i boken om Judas og Israels konger.

Ahaz sov inn med sine fedre, og de begravde ham i byen, selv i Jerusalem. Men de brakte ham ikke til Israels kongers graver. Hiskia, hans sønn, regjerte etter ham.