Og Hiskia sendte bud til hele Israel og Juda, og han skrev også brev til Efraim og Manasse, for at de skulle komme til Herrens hus i Jerusalem for å feire påske for Herren, Israels Gud.

For kongen hadde rådført seg med sine fyrster og hele forsamlingen i Jerusalem om å feire påsken i den andre måneden.

For de kunne ikke feire den på den tid, fordi prestene ikke hadde helliget seg tilstrekkelig, og folket ikke hadde samlet seg i Jerusalem.

Og dette syntes godt for kongen og hele forsamlingen.

De bestemte seg for å kringkaste en forskrift over hele Israel, fra Be'er-Sheba til Dan, om å komme og feire påsken for Herren, Israels Gud, i Jerusalem, for det var lenge siden de hadde gjort det slik det var nedskrevet.

Så reiste sendebudene med brevene fra kongen og hans fyrster gjennom hele Israel og Juda, etter kongens befaling, og sa: Dere Israels barn, vend om til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så han kan vende seg til dere som har unnsluppet fra kongene av Assyrias hånd.

Vær ikke som deres fedre og brødre, som forbrøt seg mot Herren, sine fedres Gud, og derfor lot han dem ulykke møte, slik dere ser.

Vær nå ikke stivnakket som deres fedre, men gi dere til Herren og kom inn i hans helligdom som han har helliget til evig tid, og tjen Herren, deres Gud, så hans vrede kan vende seg bort fra dere.

For hvis dere vender om til Herren, skal deres brødre og barn finne barmhjertighet hos dem som har bortført dem, så de kan vende tilbake til dette landet. For Herren, deres Gud, er nådig og barmhjertig, og han vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere hvis dere vender om til ham.

Så gikk sendebudene fra by til by gjennom landet til Efraim og Manasse, helt til Sebulon, men de lo dem til skamme og hånet dem.

Men likevel ydmyket noen fra Asjer og Manasse og fra Sebulon seg, og de kom til Jerusalem.

Også i Juda virket Guds hånd for å gi dem ett hjerte til å følge kongens og fyrstenes befaling etter Herrens ord.

Og det samlet seg mye folk i Jerusalem for å holde de usyrede brøds høytid i den andre måneden, en veldig stor forsamling.

De sto opp og tok bort alterne som var i Jerusalem, og de tok bort alle røkelsesalterne og kastet dem i Kedron-bekken.

Så slaktet de påskelammet på den fjortende dagen i den andre måneden, og prestene og levittene skammet seg og helliget seg, og brakte brennoffer til Herrens hus.

De sto på plassene sine, etter deres skikk, i henhold til Moses' lov, Guds mann. Prestene stenkede blodet de mottok fra levis sønner.

For mange i forsamlingen hadde ikke helliget seg; derfor sto levittene for slaktingen av påskelammet for hver uhellig, for å hellige dem til Herren.

For en mengde av folket, mange fra Efraim, Manasse, Issakar og Sebulon, hadde ikke renset seg, men de spiste påsken uten å følge det som var skrevet. Men Hiskia ba for dem og sa: Herren, den gode, må tilgi enhver

som vender sitt hjerte til å søke Gud, Herren, sine fedres Gud, selv om han ikke er renset etter helligdommens renhet.

Og Herren hørte på Hiskia og helbredet folket.

Og Israels barn som var til stede i Jerusalem, holdt de usyrede brøds høytid i syv dager med stor glede: og levittene og prestene lovpriste Herren dag etter dag, og sang med høye instrumenter for Herren.

Og Hiskia talte vennlig til alle levittene som lærte den gode kunnskapen om Herren, og de spiste gjennom festen i syv dager, ofret fredsofre og bekjente seg til Herren, sine fedres Gud.

Hele forsamlingen besluttet å holde enda syv dager, så de holdt ytterligere syv dager med glede.

For Hiskia, Judas konge, ga til forsamlingen et tusen okser og syv tusen sauer; og fyrster ga også til forsamlingen et tusen okser og ti tusen sauer: og mange prester helliget seg.

Og hele Judas forsamling, prestene og levittene, og hele forsamlingen som kom fra Israel, og de fremmede som kom fra Israels land, og de som bodde i Juda, gledet seg.

Så det var stor glede i Jerusalem; for siden Salomos dager, Davids sønn, Israels konge, hadde det ikke vært noe lignende i Jerusalem.

Så reiste prestene, levittene, seg og velsignet folket: og deres stemme ble hørt, og deres bønn nådde hans hellige bolig, til og med himlene.