Manasse var tolv år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i femtifem år i Jerusalem.

Men han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, lik de motbydelige handlingene til hedningene som Herren hadde drevet ut foran Israels barn.

For han bygde opp igjen haugene som Hiskia, hans far, hadde revet ned. Han reiste altere for Baalene, laget lunder og tilbad hele himmelens hær og tjente dem.

Han bygde også altere i Herrens hus, der Herren hadde sagt: I Jerusalem skal mitt navn være til evig tid.

Og han bygde altere for hele himmelens hær i de to forgårdene til Herrens hus.

Han lot sine barn gå gjennom ilden i Hinnoms sønns dal, drev med spådomskunst, trolldom og magi, og han rådførte seg med ånder og med trollmenn. Han gjorde mye ondt i Herrens øyne og vakte hans vrede.

Og han satte opp et utskåret bilde, den avguden han hadde laget, i Guds hus, som Gud hadde sagt til David og Salomo, hans sønn: I dette hus og i Jerusalem, som jeg har valgt blant alle Israels stammer, vil jeg sette mitt navn til evig tid.

Og jeg vil ikke la Israels fot igjen flytte seg fra det landet som jeg har gitt deres fedre, hvis de bare holder og gjør alt jeg har befalt dem, etter hele loven og forskriftene og budene, gitt ved Moses.

Men Manasse forledet Juda og Jerusalems innbyggere til å gjøre verre ting enn de folkeslagene som Herren hadde utslettet for Israels barn.

Og Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.

Derfor brakte Herren over dem hærens høvdinger for kongen av Assyria, som tok Manasse blant torner, bandt ham med lenker og førte ham til Babylon.

Da han var i nød, ba han til Herren sin Gud og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.

Han ba til ham, og han lot seg overtale, og hørte hans bønn og førte ham tilbake til Jerusalem i hans kongedømme. Da forsto Manasse at Herren er Gud.

Deretter bygde han en ytre mur til Davids by, vest for Gihon i dalen, ved fiskeporten og rundt Ophel, og gjorde den meget høy. Han satte også krigshøvedsmenn i alle de befestede byene i Juda.

Han fjernet de fremmede gudene og avgudsbilder fra Herrens hus, og alle alterene som han hadde bygd på Herrens hus' fjell og i Jerusalem, og kastet dem utenfor byen.

Han gjenoppreiste Herrens alter, brakte fredsoffer og takkoffer der, og befalte Juda å tjene Herren, Israels Gud.

Likevel fortsatte folket å ofre på haugene, men bare til Herren deres Gud.

Resten av Manasses handlinger og hans bønn til sin Gud, og seernes ord som talte til ham i Herrens, Israels Guds, navn - se, de er skrevet i Israels kongers bok.

Hans bønn og hvordan Gud lot seg overtale av ham, og alle hans synder og overgrep, stedene hvor han bygde haugene og reiste lunder og utskårne bilder før han ydmyket seg - se, de er skrevet i seernes annaler.

Så sov Manasse med sine fedre, og de begravde ham i sitt eget hus. Og Amon, hans sønn, begynte å regjere i hans sted.

Amon var tjueto år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i to år i Jerusalem.

Men han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, som Manasse hans far hadde gjort. For Amon ofret til alle de utskårne bildene som Manasse hans far hadde laget, og tjente dem.

Men han ydmyket seg ikke for Herren som Manasse hans far hadde ydmyket seg; i stedet økte Amon sin skyld.

Hans tjenere sammensverget seg mot ham og drepte ham i hans eget hus.

Men landets folk drepte alle dem som hadde sammensverget mot kong Amon, og folket i landet gjorde Josjia, hans sønn, til konge i hans sted.