Dessuten holdt Josia påske for Herren i Jerusalem, og de slaktet påskelammet på den fjortende dagen i den første måneden.

Han satte prestene til deres plikter og oppmuntret dem til tjenesten i Herrens hus.

Og han sa til levittene som lærte hele Israel og som var hellige for Herren: Sett den hellige arken i huset som Salomo, Davids sønn, Israels konge, bygde; den skal ikke være en byrde på skuldrene deres. Tjen nå Herren deres Gud og hans folk Israel.

Forbered dere etter deres fedres hus og deres skift, som skrevet av David, Israels konge, og som skrevet av Salomo, hans sønn.

Stå i det hellige sted etter inndelingen av deres brødres fedres hus, for folket, og inndelingen av levittenes fedres hus.

Så slakt påskelammet og hellige dere, og forbered deres brødre, slik at de kan gjøre etter Herrens ord ved Moses' hånd.

Og Josia ga folket, fra flokken, lam og kje, alt til påskeofrene, til alle som var til stede, tretti tusen, og tre tusen okser; dette var fra kongens eiendom.

Og hans fyrster ga villig til folket, til prestene og levittene: Hilkia, Sekarja og Jehiel, som var forstandere i Guds hus, ga til prestene for påskeofrene to tusen seks hundre småfe og tre hundre okser.

Også Konanja, Sjemaja og Netanel, hans brødre, og Hasjabja, Jeiel og Josabad, ledere blant levittene, ga til levittene for påskeofrene fem tusen småfe og fem hundre okser.

Så ble tjenesten forberedt, og prestene sto på deres plass, og levittene etter sine ordninger, etter kongens befaling.

Og de slaktet påskelammet, og prestene stenket blodet fra deres hender, og levittene flådde dyrene.

De fjernet brennofferne, slik at de kunne gi etter delingene av folkets fedrehus for å ofre til Herren, som det er skrevet i Moseboken. Og slik gjorde de med oksene.

De stekte påskelammet over ild etter forskriften, men de andre hellige gavene kokte de i gryter, kasseroller og fat, og delte dem raskt ut til alle folket.

Deretter gjorde de klart for seg selv og for prestene, fordi prestene, Arons sønner, var opptatt med å ofre brennofferet og fettstykkene til natten; derfor forberedte levittene for seg selv og for prestene, Arons sønner.

Og sangerne, Asafs sønner, sto på deres plass, etter befaling fra David, Asaf, Heman og Jedutun, kongens seer; og portvaktene holdt vakt ved hver port; de kunne ikke forlate tjenesten, for deres brødre, levittene, forberedte for dem.

Så ble all Herrens tjeneste forberedt den dagen, for å holde påske og ofre brennoffer på Herrens alter, i samsvar med kong Josias befaling.

Og Israels barn som var til stede holdt påsken på den tiden, og de usyrede brøds høytid i syv dager.

Det hadde ikke vært en slik påske i Israel siden Samuels dager; heller ikke hadde noen av Israels konger holdt en slik påske som Josia, prestene, levittene, hele Juda, Israel som var til stede, og Jerusalems innbyggere holdt.

Denne påsken ble holdt i det attende året av Josias regjering.

Etter alt dette, da Josia hadde satt i stand templet, kom Neko, kongen av Egypt, for å kjempe ved Karkemisj ved Eufrat; og Josia dro ut mot ham.

Men han sendte sendebud til ham og sa: Hva har jeg å gjøre med deg, konge av Juda? Jeg kommer ikke mot deg i dag, men mot det hus jeg er i krig med; Gud har befalt meg å skynde meg. Stopp med å blande deg inn i Guds sak, som er med meg, så han ikke ødelegger deg.

Likevel ville Josia ikke vende sitt ansikt bort fra ham, men forkledde seg for å kjempe mot ham, og han adlød ikke Nekos ord fra Guds munn, og dro ut i kamp i Megiddos dal.

Bueskytterne skjøt på kong Josia, og kongen sa til sine tjenere: Ta meg bort, for jeg er alvorlig såret.

Derfor tok hans tjenere ham ut av vognen, satte ham i den andre vognen han hadde, og førte ham til Jerusalem, hvor han døde, og han ble begravd i sine fedres graver. Og hele Juda og Jerusalem sørget over Josia.

Jeremia klaget over Josia, og alle sangere og sangerinner talte om Josia i deres klagesanger til denne dag, og de ble gjort til en forordning i Israel. Se, de er skrevet i klagesangene.

De øvrige gjerninger av Josia, og hans gode gjerninger, i samsvar med det som er skrevet i Herrens lov,

og hans første og siste handlinger, se, de er skrevet i boken om Israels og Judas konger.