Verse 1
Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i det tette mørket.
Verse 2
Men jeg har bygget et hus til din bolig, et sted hvor du kan bo for alltid.
Verse 3
Og kongen vendte ansiktet mot hele Israels forsamling og velsignet dem mens alle stod.
Verse 4
Og han sa: Velsignet er Herren, Israels Gud, som med sine hender har oppfylt det han talte med sin munn til min far David, da han sa:
Verse 5
Fra den dag jeg førte mitt folk ut av Egypt, valgte jeg ikke en by blant alle Israels stammer til å bygge et hus for at mitt navn skulle være der, og jeg valgte heller ikke noen mann til å være hersker over Israel.
Verse 6
Men jeg har valgt Jerusalem for at mitt navn skal være der, og jeg har valgt David til å herske over Israel.
Verse 7
Nå hadde min far David i sitt hjerte å bygge et hus for Herren, Israels Guds navn.
Verse 8
Men Herren sa til min far David: Det var godt i ditt hjerte å bygge et hus for mitt navn.
Verse 9
Men du skal ikke bygge huset; din sønn, som kommer ut fra din kropp, han skal bygge huset for mitt navn.
Verse 10
Derfor har Herren oppfylt sitt ord som han talte; for jeg er nå stått opp etter min far David, og jeg har satt meg på Israels trone, slik Herren lovet, og jeg har bygget huset for Herren, Israels Guds navn.
Verse 11
Og der har jeg satt arken, hvor Herrens pakt er, som han gjorde med Israels barn.
Verse 12
Og han stod foran Herrens alter i nærvær av hele Israels forsamling og strakte ut sine hender.
Verse 13
For Salomo hadde laget en plattform av bronse, fem alen lang, fem alen bred og tre alen høy, og satt den midt i forgården. På den stod han og knelte på sine knær foran hele Israels forsamling og strakte sine hender mot himmelen.
Verse 14
Og sa: Herre, Israels Gud, det er ingen Gud som deg, i himmelen eller på jorden, som holder pakten og viser miskunn mot dine tjenere som vandrer framfor deg med hele sitt hjerte.
Verse 15
Du som har holdt din tjeners, min fars Davids løfte, det du talte til ham; med din munn, og med din hånd har du oppfylt det, som det er denne dag.
Verse 16
Nå, Herre, Israels Gud, hold det du har lovet din tjener David, min far, og si: Det skal aldri mangle en mann for deg foran meg som sitter på Israels trone, så lenge dine barn akter på sin vei for å vandre i min lov, slik du har vandret foran meg.
Verse 17
Nå, Herre, Israels Gud, la ditt ord bli stadfestet, det som du har talt til din tjener David.
Verse 18
Men vil Gud virkelig bo med mennesker på jorden? Se, himmelen og himlenes himmel kan ikke romme deg, hvor mye mindre dette hus som jeg har bygget!
Verse 19
Vend deg derfor til din tjeners bønn og påkallelse, Herre, min Gud, for å høre ropet og bønnen som din tjener ber foran deg.
Verse 20
La dine øyne være åpne mot dette hus dag og natt, mot det sted du har sagt at du vil sette ditt navn der, for å høre den bønn som din tjener ber mot dette sted.
Verse 21
Hør derfor ditt folks Israels bønn, og din tjeners bønn, når de ber mot dette sted. Hør fra ditt boligsted, ja, fra himmelen, og hør og tilgi.
Verse 22
Hvis en mann synder mot sin neste, og en ed blir krevd av ham for å sverge, og eden kommer foran ditt alter i dette hus,
Verse 23
Da hør du fra himmelen og gjør og døm dine tjenere ved å betale den onde etter hans gjerninger, og rettferdiggjøre den rettferdige ved å gi ham etter hans rettferdighet.
Verse 24
Hvis ditt folk Israel blir beseiret av fienden fordi de har syndet mot deg, og de vender tilbake og bekjenner ditt navn, og ber og påkaller deg i dette hus,
Verse 25
Da hør du fra himmelen og tilgi ditt folks Israels synd, og bring dem tilbake til landet du ga dem og deres fedre.
Verse 26
Når himmelen er lukket, og det ikke er regn fordi de har syndet mot deg, hvis de ber mot dette sted, og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd når du har tukten dem,
Verse 27
Da hør du fra himmelen og tilgi dine tjeneres synd, og ditt folk Israels, når du har vist dem den gode vei de skal gå, og send regn over ditt land, som du ga ditt folk til arv.
Verse 28
Hvis det er hungersnød i landet, pest, eller hvis det er tørke, eller meldugg, gresshopper eller larver; hvis deres fiender beleirer dem i byene i deres land; uansett hva slags plage eller sykdom det er,
Verse 29
Så hvilken som helst bønn eller påkallelse som blir gjort av en hvilken som helst mann, eller av hele ditt folk Israel, når hver kjenner sin egen plage og sin sorg og vender sine hender mot dette hus,
Verse 30
Da hør du fra himmelen, ditt boligsted, og tilgi, og gi enhver mann etter alle hans veier, som du kjenner hjertet til; (for du alene kjenner menneskenes barns hjerter).
Verse 31
For at de kan frykte deg og vandre i dine veier alle deres dager så lenge de lever på jorden som du har gitt til våre fedre.
Verse 32
Og når det gjelder den fremmede som ikke er fra ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt store navns skyld, din sterke hånd og din utstrakte arm, hvis de kommer og ber i dette hus,
Verse 33
Da hør du fra himmelen, ditt boligsted, og gjør alt som den fremmede ber deg om, så alle jordens folk kan kjenne ditt navn og frykte deg som ditt folk Israel, og vite at dette hus jeg har bygget er kalt med ditt navn.
Verse 34
Hvis ditt folk drar ut til krig mot sine fiender, på din vei som du har sendt dem, og de ber til deg mot denne byen du har valgt og huset som jeg har bygget for ditt navn,
Verse 35
Da hør fra himmelen deres bønn og påkallelse, og oppretthold deres sak.
Verse 36
Hvis de synder mot deg, for det er ingen mennesker som ikke synder, og du blir sint på dem og gir dem over til fienden, og de blir bortført som fanger til et land langt borte eller nær,
Verse 37
Men hvis de tar det til hjerte i det landet hvor de er bortført, og vender om og ber til deg i sitt fangenskaps land, sier: Vi har syndet, vi har gjort urett, vi har handlet ondt,
Verse 38
Hvis de vender tilbake til deg med hele sitt hjerte og hele sin sjel i det land hvor de er bortført, og ber mot sitt land som du har gitt fedrene deres, og mot byen du har valgt, og mot huset som jeg har bygget for ditt navn,
Verse 39
Da hør fra himmelen, fra ditt boligsted, deres bønn og påkallelse, og oppretthold deres sak, og tilgi ditt folk som har syndet mot deg.
Verse 40
Nå, min Gud, la dine øyne være åpne og dine ører merksomme til bønnen i dette sted.
Verse 41
Nå, Herre Gud, reis deg til ditt hvilested, du og din styrkes ark: la dine prester, Herre Gud, bli kledd med frelse, og la dine hellige fryde seg i godhet.
Verse 42
Herre Gud, vend ikke bort ansiktet fra din salvede: husk din tjener Davids barmhjertighet.