I det trettitredje året av Joash, sønn av Ahaziah, kongen av Juda, ble Jehoahaz, sønn av Jehu, konge over Israel i Samaria, og han regjerte i sytten år.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og fulgte syndene til Jeroboam, sønn av Nebat, som fikk Israel til å synde; han gikk ikke bort fra dem.

Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han overga dem i hendene til Hazael, kongen av Syria, og i hendene til Benhadad, sønn av Hazael, alle de dagene.

Jehoahaz ba Herren om nåde, og Herren hørte ham; for han så Israels undertrykkelse, siden kongen av Syria hadde undertrykt dem.

Og Herren ga Israel en frelser, slik at de gikk ut fra syrernes hånd: og Israels barn bodde i sine telt, som før.

Men de vendte seg ikke bort fra syndene til Jeroboams hus, som fikk Israel til å synde, men fulgte dem; også Asjera-stolpen ble stående i Samaria.

Av folket etterlot han ikke Jehoahaz annet enn femti ryttere, ti vogner, og ti tusen fotsoldater; for kongen av Syria hadde ødelagt dem og gjort dem som støv ved å treske.

Resten av de gjerninger som Jehoahaz gjorde, og hans styrke, er de ikke skrevet i krønikene til kongene av Israel?

Så la Jehoahaz seg hos sine fedre, og de begravde ham i Samaria; og hans sønn Joash regjerte i hans sted.

I det syvogtrettiende året av Joash, kongen av Juda, begynte Jehoash, sønn av Jehoahaz, å regjere over Israel i Samaria, og han regjerte i seksten år.

Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne; han vendte seg ikke bort fra alle syndene til Jeroboam, sønn av Nebat, som fikk Israel til å synde, men han fulgte dem.

Resten av de gjerninger som Joash gjorde, og hans styrke med hvilken han kjempet mot Amasja, kongen av Juda, er de ikke skrevet i krønikene til kongene av Israel?

Så la Joash seg hos sine fedre, og Jeroboam satt på hans trone; og Joash ble gravlagt i Samaria med Israels konger.

Elisha ble syk i sin sykdom og døde. Og Joash, kongen av Israel, kom ned til ham og gråt over hans ansikt, og sa: «Min far, min far, Israels vogner og ryttere!»

Elisha sa til ham: «Ta bue og piler.» Og han tok en bue og piler.

Han sa til kongen av Israel: «Legg din hånd på buen.» Og han la sin hånd på den, og Elisha la sine hender på kongens hender.

Han sa: «Åpne vinduet mot øst.» Og han åpnet det. Så sa Elisha: «Skyt.» Og han skjøt. Og han sa: «Herrens frelsespil, pilen for frelse fra Syria; for du skal slå syrerne i Afek til du har gjort ende på dem.»

Så sa han: «Ta pilene.» Og han tok dem. Og han sa til kongen av Israel: «Slå på bakken.» Og han slo tre ganger, og stoppet.

Da ble Guds mann vred på ham, og sa: «Du burde ha slått fem eller seks ganger; da skulle du ha slått Syria til du hadde utslettet det. Nå skal du slå Syria bare tre ganger.»

Og Elisha døde, og de begravde ham. Og en gruppe av moabitter invaderte landet ved årets begynnelse.

Og det skjedde, mens de begravde en mann, at de plutselig så en gruppe, og de kastet mannen i Elishas grav: og når mannen kom ned og rørte ved Elishas ben, ble han gjenopplivet og sto opp på sine føtter.

Men Hazael, kongen av Syria, undertrykte Israel alle Jehoahaz' dager.

Og Herren var nådig mot dem, og hadde medfølelse med dem, og vendte seg til dem, på grunn av sin pakt med Abraham, Isak, og Jakob, og ville ikke ødelegge dem, ei heller kaste dem bort fra sitt åsyn enda.

Og Hazael, kongen av Syria, døde, og hans sønn Benhadad regjerte i hans sted.

Joash, sønn av Jehoahaz, tok igjen fra Benhadad, sønn av Hazael, byene som han hadde tatt fra hans far Jehoahaz med krig. Tre ganger slo Joash ham, og han gjenvant Israels byer.