Da tiden kom for at Herren skulle ta opp Elias til himmelen i en stormvind, gikk Elias med Elisja fra Gilgal.

Elias sa til Elisja: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Betel." Men Elisja svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så gikk de ned til Betel.

Profetsønnene som var i Betel, kom ut til Elisja og sa til ham: "Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort fra deg?" Han svarte: "Ja, jeg vet det, vær stille!"

Elias sa til ham: "Elisja, bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jeriko." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Så kom de til Jeriko.

Profetsønnene som var i Jeriko, nærmet seg Elisja og sa til ham: "Vet du at Herren i dag vil ta din herre bort fra deg?" Han svarte: "Ja, jeg vet det, vær stille!"

Elias sa til ham: "Bli her, jeg ber deg, for Herren har sendt meg til Jordan." Men han svarte: "Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, jeg forlater deg ikke." Og de to gikk videre.

Femti menn av profetsønnene fulgte og sto på avstand, mens de to sto ved Jordan.

Elias tok kappen sin og rullet den sammen, slo på vannet, og det delte seg til begge sider, så de to gikk over på tørr grunn.

Da de var kommet over, sa Elias til Elisja: "Be om det du vil jeg skal gjøre for deg, før jeg blir tatt fra deg." Elisja sa: "Jeg ber deg, la en dobbelt del av din ånd komme over meg."

Han sa: "Du har bedt om noe vanskelig. Men hvis du ser meg når jeg blir tatt bort fra deg, skal det bli slik for deg; hvis ikke, så blir det ikke slik."

Mens de fortsatt gikk og snakket, kom plutselig en ildvogn og ildhester, og skilte dem fra hverandre. Elias steg opp til himmelen i en stormvind.

Elisja så det og ropte: "Min far, min far, Israels stridsvogn og ryttere!" Og han så ham ikke mer. Så tok han tak i klærne sine og rev dem i to stykker.

Han tok opp Elias' kappe som hadde falt av ham, og gikk tilbake og sto ved bredden av Jordan.

Han tok Elias' kappe som hadde falt av ham, slo på vannet og sa: "Hvor er Herren, Elias' Gud?" Da han også hadde slått på vannet, delte det seg til begge sider, og Elisja gikk over.

Da profetsønnene i Jeriko så ham på avstand, sa de: "Elias' ånd hviler på Elisja." Og de kom for å møte ham og bøyde seg til jorden for ham.

De sa til ham: "Se nå, her er det femti sterke menn blant dine tjenere; la dem gå og lete etter din herre. Kanskje har Herrens Ånd løftet ham opp og kastet ham på et fjell eller i en dal." Men han svarte: "Dere skal ikke sende noen."

Men da de presset ham til han skammet seg, sa han: "Send dem." Så sendte de femti menn, og de lette i tre dager, men fant ham ikke.

Da de kom tilbake til ham, mens han fortsatt var i Jeriko, sa han til dem: "Sa jeg ikke til dere at dere ikke skulle gå?"

Mennene i byen sa til Elisja: "Se, herre, denne byens beliggenhet er bra, som du ser, men vannet er dårlig, og jorden er ubefruktbar."

Han sa: "Bring meg en ny skål og legg salt i den." Så brakte de det til ham.

Han gikk ut til vannkilden og kastet salt i den og sa: "Så sier Herren, Jeg har helbredet disse vannene; det skal ikke være mer død eller ufruktbarhet fra dem."

Og vannet ble helbredet til denne dag, etter det ordet Elisja hadde talt.

Så gikk han derfra opp mot Betel. Mens han gikk oppover veien, kom små barn ut av byen og gjorde narr av ham og sa: "Gå opp, du skalletopp; gå opp, du skalletopp."

Han snudde seg, så på dem og forbannet dem i Herrens navn. Da kom det ut to binner fra skogen og rev i hjel førtito av barna.

Derfra dro han til Karmelfjellet, og derfra vendte han tilbake til Samaria.