Josjia var åtte år gammel da han begynte å regjere, og han styrte i trettien år i Jerusalem. Hans mors navn var Jedida, datter av Adaia fra Boskat.

Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, og fulgte alle veiene til sin forfar David, og vek ikke av til høyre eller venstre.

Det skjedde i det attende året av kong Josjias regjering at kongen sendte Sjafan, sønn av Asalja, sønn av Mesjullam, skriveren, til Herrens hus og sa:

Gå opp til Hilkia, øverstepresten, slik at han kan samle sølvet som er blitt brakt til Herrens hus, som dørvokterne har samlet inn fra folket.

La dem gi det til de som utfører arbeidet, de som har tilsyn med Herrens hus, og la dem gi det til dem som utfører arbeidet som er i Herrens hus, for å reparere husets skader.

Til håndverkere, byggmestere og steinmurer, og til kjøp av tømmer og hugget stein for å reparere huset.

Det ble ikke ført opptegnelser over pengene som ble overlevert dem, fordi de handlet trofast.

Hilkia, øverstepresten, sa til Sjafan, skriveren: «Jeg har funnet lovboken i Herrens hus.» Og Hilkia ga boken til Sjafan, og han leste den.

Sjafan, skriveren, kom til kongen og ga kongen beskjed igjen, og sa: «Dine tjenere har samlet inn pengene som ble funnet i huset, og har gitt dem til dem som utfører arbeidet, de som har tilsyn med Herrens hus.»

Sjafan, skriveren, viste kongen det og sa: «Hilkia, presten, har gitt meg en bok.» Og Sjafan leste den for kongen.

Da kongen hørte ordene i lovboken, rev han i stykker klærne sine.

Kongen befalte Hilkia, presten, og Ahikam, sønn av Sjafan, og Akbor, sønn av Mika, og Sjafan, skriveren, og Asaia, en kongens tjener, og sa:

«Gå og spør Herren for meg, for folket og for hele Juda, angående ordene i denne boka som er funnet. For stor er Herrens vrede som er tent mot oss, fordi våre fedre ikke har lyttet til ordene i denne boka, for å gjøre etter alt som er skrevet om oss.»

Så gikk Hilkia, presten, og Ahikam, og Akbor, og Sjafan, og Asaia til Hulda, profetinnen, hustru til Sjallum, sønn av Tikva, sønn av Harhas, vokteren av kledningene. Hun bodde i Jerusalem i det andre huset, og de talte med henne.

Hun sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: Si til mannen som har sendt dere til meg:

Så sier Herren: Se, jeg vil bringe ulykke over dette stedet og over innbyggerne i det, i samsvar med alle ordene i boka som Juda kongen har lest.

Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder, for å vekke min vrede med alt de har gjort med sine hender. Derfor skal min vrede bli tent mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.

Men til Juda-kongen som har sendt dere for å spørre Herren, skal dere si dette: Så sier Herren, Israels Gud, angående ordene du har hørt:

Fordi ditt hjerte var ydmykt, og du bøyde deg for Herren da du hørte det jeg talte mot dette stedet og dets innbyggere, at de skulle bli en ødeleggelse og en forbannelse, og du rev i stykker klærne dine og gråt for meg, derfor har jeg også hørt deg, sier Herren.

Se, derfor vil jeg samle deg til dine fedre, og du skal bli samlet til din grav i fred, og dine øyne skal ikke se all den ulykken jeg vil bringe over dette stedet.» Og de brakte ordet til kongen igjen.