Det skjedde i det niende året av hans regjering, i den tiende måneden, på den tiende dagen i måneden, at Nebukadnesar, kongen av Babylon, kom med hele sin hær mot Jerusalem og beleiret det; de bygde fort rundt det på alle kanter.

Og byen ble beleiret inntil det ellevte året av kong Sidkia.

På den niende dagen i den fjerde måneden ble hungersnøden alvorlig i byen, og det var ikke brød til folket i landet.

Byen ble brutt opp, og alle krigerne flyktet om natten gjennom porten mellom de to murene, ved kongens hage, mens kaldeerne omringet byen; kongen drog mot slettene.

Men kaldeerhæren forfulgte kongen og tok ham igjen på slettene ved Jeriko, og hele hans hær ble spredt fra ham.

Så tok de kongen og førte ham opp til kongen av Babylon i Ribla, og de holdt rettssak over ham.

De henrettet Sidkias sønner foran hans øyne, stakk ut øynene hans, bandt ham med kobberlenker og førte ham til Babylon.

I den femte måneden, på den syvende dagen i måneden, i det nittende året av kong Nebukadnesar av Babylon, kom Nebuzaradan, øverstkommanderende for vakten, en tjener av Babylons konge, til Jerusalem.

Han brente Herrens hus, kongens hus, alle husene i Jerusalem; hver stormanns hus brente han med ild.

Og hele kaldeerhæren, som var med vakthøvdingen, rev ned murene rundt Jerusalem.

Resten av folket som var blitt igjen i byen, og de som hadde gått over til Babylons konge, med resten av mengden, bortførte Nebuzaradan, vakthøvdingen.

Men vakthøvdingen lot noen av de fattigste i landet bli igjen som vinbønder og plogmenn.

Kaldeerne knuste de kobberstøttene som var i Herrens hus, basene og det kobberne havet som var i Herrens hus, og tok kobberet med seg til Babylon.

De tok også grytene, spadene, lysesaksene, skjeene og alle kobberkarene som ble brukt i tjenesten.

Tenningskarene og bollene, alt som var av gull og sølv, tok vakthøvdingen bort.

De to søylene, det ene havet og basene som Salomo hadde laget for Herrens hus, vekten av kobberet i alle disse karene kunne ikke beregnes.

Høyden på den ene søylen var atten alen, og kapitélet på den var av kobber; kapitélets høyde var tre alen; og nettverket og granateplene på kapitélet rundt om var alt av kobber. Det samme var den andre søylen med sitt nettverk.

Og vakthøvdingen tok Seraja, den øverste presten, og Sefanja, den andre presten, og de tre dørvaktene.

Fra byen tok han en embedsmann som var satt over krigerne, og fem menn fra kongens nærmeste omgangskrets, som ble funnet i byen, og den ledende krigsskriveren som førte folkeregistre, og seksti menn av folket som ble funnet i byen.

Disse tok Nebuzaradan, vakthøvdingen, og brakte til kongen av Babylon i Ribla.

Kongen av Babylon slo dem og drepte dem i Ribla i landet Hamat. Så ble Juda bortført fra sitt land.

Folket som var igjen i Juda, som Nebukadnesar, kongen av Babylon, hadde latt bli igjen, satte han Gedalja, sønn av Ahikam, sønn av Sjafan, til leder over.

Da alle hærens høvdinger og mennene deres hørte at kongen av Babylon hadde gjort Gedalja til guvernør, kom de til Gedalja i Mispa, nemlig Ismael, sønn av Netanja, Johanan, sønn av Karea, Seraja, sønn av Tanhumet, Netofatitten, og Ja’azanja, sønn av Ma’akatitten, de og deres menn.

Gedalja sverget for dem og deres menn og sa til dem: Frykt ikke for å tjene kaldeerne; bli i landet, tjen kongen av Babylon, og alt skal gå vel med dere.

Men det skjedde i den syvende måneden at Ismael, sønn av Netanja, sønn av Elisjama, av kongelig ætt, kom med ti menn og slo Gedalja så han døde, samt jødene og kaldeerne som var med ham i Mispa.

Og alt folket, både små og store, og hærens høvdinger, reiste og drog til Egypt, for de var redde for kaldeerne.

Det skjedde i det syvogtrettiende året av bortførelsen av Jojakin, kongen av Juda, i den tolvte måneden, den syvogtyvende dagen i måneden, at Evil-Merodak, kongen av Babylon, i sitt første regjeringsår løftet opp hodet til Jojakin, kongen av Juda, og førte ham ut av fengselet.

Han talte vennlig til ham, og satte hans trone over tronene til de kongene som var med ham i Babylon.

Han endret hans fengselsklær, og han spiste alltid ved hans bord alle dagene av sitt liv.

Hans underhold ble gitt ham kontinuerlig av kongen, daglig for hver dag, alle dagene av hans liv.