En kvinne blant profetenes disipler ropte til Elisja: "Din tjener, min ektemann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner som slaver."

Elisja sa til henne: "Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?" Hun svarte: "Din tjenestekvinne har ingenting i huset, bortsett fra en liten krukke med olje."

Da sa han: "Gå og lån deg kanner fra alle dine naboer, tomme kanner; ikke lån for få.

Når du har kommet inn, skal du lukke døren etter deg og dine sønner, og hell olje i alle disse karene, og sett de fulle til side."

Så gikk hun fra ham, lukket døren etter seg og sine sønner, som brakte henne karene, og hun helte i.

Da karene var fulle, sa hun til sin sønn: "Bring meg enda et kar." Men han svarte: "Det er ikke flere kar igjen." Og oljen stanset.

Hun kom og fortalte det til Guds mann, og han sa: "Gå, selg oljen og betal gjelden din, og bruk resten til å leve av med dine sønner."

En dag dro Elisja til Sjunem, hvor det var en velstående kvinne. Hun overtalte ham til å spise hos henne. Hver gang han dro forbi, pleide han å gå inn der for å spise.

Hun sa til sin ektemann: "Jeg skjønner nå at denne mannen som stadig går forbi oss, er en hellig Guds mann.

La oss lage et lite rom oppe på taket, og sette inn en seng, et bord, en stol og en lampe til ham, slik at han kan bo der når han kommer til oss."

En dag kom han dit, og han gikk opp i rommet og la seg der.

Han sa til Gehasi, sin tjener: "Kall på denne Sjunemittkvinnen." Da han kalte henne, kom hun og stod foran ham.

Han sa til ham: "Si til henne: Se, du har sørget så mye for oss. Hva kan vi gjøre for deg? Skal vi tale til kongen eller hærføreren på dine vegne?" Hun svarte: "Jeg bor blant mitt eget folk."

Så han spurte: "Hva kan da gjøres for henne?" Gehasi svarte: "Hun har ingen sønn, og hennes mann er gammel."

Da sa han: "Kall henne." Og da han kalte henne, kom hun og stod i døråpningen.

Han sa: "Neste år på denne tiden skal du omfavne en sønn." Hun svarte: "Nei, min herre, du Guds mann, lyv ikke for din tjenestekvinne."

Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn akkurat på den tiden Elisja hadde sagt, året etter.

Da barnet var blitt stort, gikk han en dag ut til sin far hos høstarbeiderne.

Han sa til sin far: "Hodet mitt, hodet mitt." Faren sa til en tjener: "Bær ham til hans mor."

Så han bar ham til moren, og han satt på hennes knær til middagstid, og så døde han.

Hun gikk opp og la ham på Guds manns seng, lukket døren etter ham, og gikk ut.

Hun kalte sin ektemann og sa: "Send meg en av tjenerne og et esel, så jeg kan dra til Guds mann og komme tilbake."

Han sa: "Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat." Hun svarte: "Det går bra."

Så salet hun eselet og sa til tjeneren: "Kjør fremover; ikke stopp med mindre jeg ber deg om det."

Hun dro og kom til Guds mann på Karmelfjellet. Da Guds mann så henne på avstand, sa han til Gehasi, sin tjener: "Se, der er Sjunemittkvinnen.

Løp henne i møte og spør henne: 'Har du det bra? Er alt vel med din mann? Er alt vel med barnet?'" Hun svarte: "Det går bra."

Da hun kom til Guds mann på fjellet, grep hun om føttene hans. Gehasi kom nær for å avvise henne, men Guds mann sa: "La henne være; for hennes sjel er bedrøvet, og Herren har skjult det for meg og ikke fortalt meg det."

Hun sa: "Ba jeg om en sønn fra min herre? Sa jeg ikke: Ikke narr din tjenestekvinne?"

Da sa han til Gehasi: "Bind opp kjortelen din, ta min stav i hånden og gå. Om du møter noen, så hils ikke på dem, og om noen hilser på deg, så svar dem ikke. Legg staven min på guttens ansikt."

Moren til gutten sa: "Så sant Herren og din sjel lever, jeg forlater deg ikke." Så han reiste seg og fulgte henne.

Gehasi dro foran dem og la staven på guttens ansikt, men det var verken stemme eller lyd. Derfor dro han tilbake for å møte ham og fortalte ham: "Gutten har ikke våknet."

Da Elisja kom inn i huset, se, der lå gutten død på hans seng.

Han gikk inn, lukket døren for dem begge, og ba til Herren.

Så steg han opp og strakte seg over gutten, la sin munn på hans munn, sine øyne på hans øyne, og sine hender på hans hender. Han strakk seg over gutten, og barnets kropp ble varm.

Da reiste han seg og gikk frem og tilbake i huset, og igjen strakte han seg over ham. Da nøs barnet syv ganger og åpnet øynene.

Han kalte på Gehasi og sa: "Kall på Sjunemittkvinnen." Da han kalte henne, kom hun inn til ham, og han sa: "Ta opp din sønn."

Hun gikk inn, falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden, tok opp sin sønn og gikk ut.

Elisja kom tilbake til Gilgal, og det var hungersnød i landet. Profetenes disipler satt foran ham, og han sa til sin tjener: "Sett over den store gryten og kok grønnsakssuppe til profetenes disipler."

En av dem gikk ut på marken for å samle urter, fant en vill klatreplante og samlet villagurker i fanget sitt, så mange han kunne bære. Han kom tilbake, skar dem opp i grønnsakssuppen, men de visste ikke hva det var.

De serverte det til mennene for å spise. Men da de begynte å spise suppen, ropte de ut: "Mannen til Gud, det er død i gryten!" Og de kunne ikke spise den.

Men han sa: "Bring hit litt mel." Han kastet det i gryten, og sa: "Hell opp til folket så de kan spise." Og det var ingen skade i gryten.

En mann fra Baal-Sjaliha kom og brakte Guds mann brød av førstegrøden, tjue byggbrød og nymodnet korn i sekken sin. Elisja sa: "Gi det til folket, så de kan spise."

Men hans tjener sa: "Hvordan kan jeg sette dette frem for hundre menn?" Elisja svarte: "Gi det til folket, så de kan spise. For så sier Herren: 'De skal spise og få noe igjen.'"

Så satte han det frem for dem, og de spiste og fikk noe igjen, i tråd med Herrens ord.