Da sa Elisa: Hør Herrens ord! Så sier Herren: I morgen på denne tiden skal ett mål fint mel selges for en sjekel, og to mål bygg for en sjekel, ved porten i Samaria.

Men en adelsmann som kongen lente seg til, svarte gudsmannen og sa: Se, om Herren skulle gjøre vinduer i himmelen, kunne dette skje? Og han sa: Se, du skal se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.

Og det var fire spedalske menn ved inngangen til porten, og de sa til hverandre: Hvorfor sitter vi her til vi dør?

Om vi sier: La oss gå inn i byen, er det hungersnød der, og vi vil dø der; og om vi blir her, vil vi også dø. Derfor la oss nå gå til Syriernes leir: om de sparer oss, skal vi leve; og om de dreper oss, skal vi bare dø.

Så reiste de seg i skumringen for å gå til syrernes leir; og da de kom til utkanten av leiren, se, var det ingen der.

For Herren hadde fått syrernes hær til å høre lyden av vogner, lyden av hester, lyden av en stor hær. Og de sa til hverandre: Se, Israels konge har leid imot oss hetittkongene og egypterkongene for å komme over oss.

Så de reiste seg og flyktet i skumringen. De forlot teltene og hestene og eslene, leiren som den var, og flyktet for sitt liv.

Da de spedalske kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt, spiste og drakk, tok derfra sølv, gull og klær, gikk av sted og gjemte det. Så kom de tilbake, gikk inn i et annet telt og tok derfra også, og gikk og gjemte det.

Da sa de til hverandre: Vi gjør ikke rett; denne dagen er en dag med gode nyheter, og vi forblir stille. Om vi venter til morgenlyset, vil det komme over oss en ulykke. Nå, la oss gå og fortelle det til kongens hus.

Så de kom og ropte til byens portvakter og fortalte dem og sa: Vi kom til syrernes leir, og se, det var ingen der, ingen menn å høre, men hestene bundet og eslene bundet, og teltene slik de var.

Og portvaktene ropte ut, og de fortalte det til kongens hus innenfor.

Og kongen reiste seg om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de gått ut av leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og komme inn i byen.

Da svarte en av hans tjenere og sa: La noen ta fem av de gjenværende hestene i byen (se, de er som hele Israels forsamling som er igjen), la oss sende dem og se.

De tok derfor to vognhester, og kongen sendte dem etter syrernes hær, og sa: Gå og se.

Og de fulgte dem til Jordan, og se, hele veien var full av klær og redskaper, som syrerne hadde kastet fra seg i all hast. Og budbringerne kom tilbake og fortalte kongen.

Og folket gikk ut og plyndret syrernes leir. Så et mål fint mel ble solgt for en sjekel, og to mål bygg for en sjekel, ifølge Herrens ord.

Og kongen satte den adelsmannen som han lente seg til, til å ha ansvaret over porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, som gudsmannen hadde sagt, da kongen kom ned til ham.

Og det skjedde etter gudsmannens ord til kongen: To mål bygg for en sjekel, og ett mål fint mel for en sjekel, skal være i morgen på denne tid ved porten til Samaria.

Og den adelsmannen hadde svart gudsmannen og sagt: Nå, se, om Herren skulle gjøre vinduer i himmelen, kunne slikt skje? Og han hadde sagt: Se, du skal se det med dine egne øyne, men ikke spise av det.

Og slik skjedde det med ham: For folket trampet ham ned i porten, og han døde.