Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket opp til liv, og sa: Reis dig, gå bort, du og ditt hus, og slå deg ned hvor du kan bo; for Herren har kalt på en hunger, og den vil også komme over landet i sju år.

Og kvinnen stod opp og gjorde som Guds mann hadde sagt, og dro av sted med sitt hus og slo seg ned i filistrenes land i sju år.

Og når de sju årene var til ende, kom kvinnen tilbake fra filistrenes land og gikk for å be til kongen for sitt hus og sin mark.

Kongen talte da med Gehazi, Guds manns tjener, og sa: Fortell meg alt det store som Elisa har gjort.

Og mens han fortalte kongen hvorledes han hadde vekket en død til liv, se, da kom kvinnen hvis sønn han hadde vekket til liv, og ropte til kongen for sitt hus og sin mark. Da sa Gehazi: Min herre konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisa vekket til liv.

Kongen spurte kvinnen, og hun fortalte ham alt. Da gav kongen henne en embetsmann med denne befaling: Gi henne alt hennes, og all den avkastning som hennes mark har gitt fra den dag hun forlot landet til nå.

Elisa kom til Damaskus mens Benhadad, kongen av Syria, var syk, og det ble meldt ham: Guds mann er kommet hit.

Da sa kongen til Hasael: Ta med deg en gave og gå og møt Guds mann og rådspør Herren gjennom ham, og si: Skal jeg bli frisk av denne sykdommen?

Så gikk Hasael for å møte ham og tok med seg en gave, alt det beste fra Damaskus, som lastet førti kameler, og kom og stod foran ham og sa: Din sønn Benhadad, kongen av Syria, har sendt meg til deg og spør: Skal jeg bli frisk av denne sykdommen?

Elisa sa til ham: Gå og si: Du skal bli frisk. Men Herren har vist meg at han likevel skal dø.

Og han stirret på ham til skam, mens Guds mann gråt.

Da sa Hasael: Hvorfor gråter min herre? Han svarte: Fordi jeg vet det onde du vil gjøre mot Israels barn: deres festninger vil du sette i brann, de unge menn vil du drepe med sverd, deres småbarn vil du knuse og de gravide kvinner vil du skjære opp.

Hasael sa: Men hva er din tjener, en hund, så han skulle gjøre denne store ting? Elisha svarte: Herren har vist meg at du vil bli konge over Syria.

Da dro han fra Elisa og kom til sin Herre, som spurte ham: Hva sa Elisa til deg? Han svarte: Han sa til meg at du skal bli frisk.

Den neste dag tok han et teppe, dyppet det i vann og bredte det over ansiktet hans, så han døde. Og Hasael ble konge i hans sted.

I det femte året av Joram, Akabs sønn, kongen av Israel—da Josafat var konge av Juda—ble Joram, Josafats sønn, konge av Juda.

Han var trettito år gammel da han ble konge, og han regjerte i åtte år i Jerusalem.

Han vandret på Israels kongers vei, som Akabs hus hadde gjort; for Akabs datter var hans kone, og han gjorde det som var ondt i Herrens øyne.

Men Herren ville ikke ødelegge Juda for David sin tjeners skyld, slik som han hadde sagt, at han alltid ville gi ham en lampe for hans barn.

I hans dager rev Edom seg løs fra Juda og satte en konge over seg.

Så dro Joram over til Seir med alle vognene som var med ham, og han stod op ved natt og slo Edom som hadde omringet ham, og karenes høvdinger flyktet til sine telt.

Men Edom rev seg løs fra Juda til denne dag. Da også Libna på den tid rev seg løs.

Hva som ellers er å si om Joram, og alt han gjorde, det står skrevet i boken om Judas kongers krønike.

Joram sov med sine fedre og ble begravet med dem i Davids by. Og Ahasja, hans sønn, ble konge etter ham.

I det tolvte året av Joram, Akabs sønn, kongen av Israel, begynte Ahasja, sønn av Joram fra Juda, å regjere.

Ahasja var toogtyve år gammel da han ble konge, og han regjerte ett år i Jerusalem. Hans mor het Atalja, datter av Omri, kongen av Israel.

Han vandret på Akabs hus' vei og gjorde det som var ondt i Herrens øyne, som Akabs hus hadde gjort, for han var svigersønn til Akabs hus.

Og han dro med Joram, Akabs sønn, til krigen mot Hasael, kongen av Syria, ved Ramot-Gilead; og syrerne såret Joram.

Kongen Joram dro tilbake for å bli helbredet i Jisreel for sårene som syrerne hadde påført ham i Rama, da han sloss mot Hasael, kongen av Syria. Og Ahasja, sønn av Joram, kongen av Juda, gikk ned for å se etter Joram, Akabs sønn, i Jisreel, fordi han var syk.