Verse 1
Det skjedde etter dette at kongen av ammonittene døde, og Hanun, hans sønn, regjerte i hans sted.
Verse 2
Da sa David: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahas' sønn, slik hans far viste godhet mot meg." Og David sendte sine tjenere for å trøste ham i hans sorg over faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
Verse 3
Men fyrster av ammonittene sa til Hanun, deres herre: "Tror du virkelig at David vil hedre din far fordi han har sendt trøstere til deg? Har ikke David snarere sendt sine tjenere til deg for å utforske byen, for å spionere på den og for å ødelegge den?"
Verse 4
Da tok Hanun Davids tjenere og barberte av halvparten av skjegget deres, klippet av halvparten av klærne deres, helt ned til seteregionen, og sendte dem bort.
Verse 5
Da de fortalte dette til David, sendte han folk for å møte dem, for mennene var svært skamfulle. Og kongen sa: "Bli i Jeriko til skjegget deres har vokst ut igjen, og kom så tilbake."
Verse 6
Da ammonittene så at de hadde gjort seg hatefulle for David, sendte de bud og leide arameere fra Bet-Rehob og arameere fra Zoba, tjue tusen fotsoldater, og kongen av Maaka med tusen mann, og ytterligere tolv tusen mann fra Ishtob.
Verse 7
Da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren av de tapre menn.
Verse 8
Ammonittene dro ut og stilte seg opp i slagorden ved inngangen til byporten, mens arameerne fra Zoba og Rehob og mennene fra Ishtob og Maaka sto alene ute på marken.
Verse 9
Da Joab så at slaglinjen var mot ham både foran og bak, valgte han ut de beste soldatene i Israel og stilte opp mot arameerne.
Verse 10
Resten av folket overga han i ledelsen til Abisjai, sin bror, og han stilte dem opp mot ammonittene.
Verse 11
Og han sa: "Hvis arameerne er for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men hvis ammonittene er for sterke for deg, vil jeg komme og hjelpe deg.
Verse 12
Vær modig, og la oss være sterke for vårt folk og for våre Guds byer. Må Herren gjøre det som synes godt for ham."
Verse 13
Joab og folket som var med ham, rykket fram i kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.
Verse 14
Da ammonittene så at arameerne flyktet, flyktet de også for Abisjai og dro inn i byen. Joab vendte så tilbake fra ammonittene og kom til Jerusalem.
Verse 15
Da arameerne så at de var blitt slått av israelittene, samlet de seg igjen.
Verse 16
Hadadezer sendte bud og brakte med seg arameerne fra den andre siden av elven. De kom til Helam, med Shobach, hærføreren for Hadadezers hær, i ledelsen.
Verse 17
Da David fikk høre om det, samlet han hele Israel, krysset Jordan og kom til Helam. Arameerne stilte seg opp mot David og kjempet mot ham.
Verse 18
Arameerne flyktet for israelittene, og David drepte mennene fra syv hundre av arameernes vogner og førti tusen ryttere. Han slo også Shobach, lederen for deres hær, som døde der.
Verse 19
Da alle kongene som var i tjeneste hos Hadadezer, så at de var slått av israelittene, sluttet de fred med israelittene og tjente dem. Arameerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.