Da året var omme, på den tiden da konger drar i krig, sendte David Joab av sted med sine tjenere og hele Israel. De ødela ammonittene og beleiret Rabbah, men David ble værende i Jerusalem.

En kveld sto David opp fra sengen og gikk rundt på taket av kongens hus. Fra taket så han en kvinne som badet, og kvinnen var meget vakker.

David sendte bud for å finne ut hvem kvinnen var, og en sa: «Er det ikke Batseba, datter av Eliam, kona til Uria hetitten?»

David sendte budbringere for å hente henne, og hun kom til ham. Han lå med henne, for hun hadde renset seg fra sin urenhet, og så vendte hun tilbake til sitt hus.

Kvinnen ble gravid og sendte bud til David og sa: «Jeg er med barn.»

Da sendte David bud til Joab og sa: «Send Uria hetitten til meg.» Så sendte Joab Uria til David.

Da Uria kom til ham, spurte David ham om hvordan Joab hadde det, hvordan folket hadde det, og hvordan krigen gikk.

David sa til Uria: «Gå ned til ditt hus og vask dine føtter.» Uria gikk ut av kongens hus, og det ble sendt en gave fra kongen etter ham.

Men Uria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle hans herres tjenere og gikk ikke ned til sitt hus.

Da de fortalte David at Uria ikke hadde gått ned til sitt hus, sa David til Uria: «Kommer du ikke fra en reise? Hvorfor gikk du ikke ned til ditt hus?»

Uria sa til David: «Arken, Israel og Juda bor i telt, og min herre Joab og min herres tjenere er leiret i åpent felt. Skulle jeg da gå hjem til mitt hus for å spise og drikke og ligge med min kone? Så sant du lever, og så sant din sjel lever, skal jeg ikke gjøre dette.»

David sa til Uria: «Bli her også i dag, så skal jeg sende deg av sted i morgen.» Så ble Uria i Jerusalem den dagen og den neste.

David inviterte ham inn, og han spiste og drakk hos ham, og David fikk ham til å bli full. Om kvelden gikk Uria ut for å sove sammen med sin herres tjenere, men han gikk ikke ned til sitt hus.

Om morgenen skrev David et brev til Joab som han sendte med Uria.

I brevet skrev han: «Sett Uria i forreste linje der hvor kampen er hardest, og trekk dere deretter tilbake fra ham, så han blir slått og dør.»

Da Joab bevoktet byen, satte han Uria på det stedet han visste det var sterke menn.

Da mennene i byen gikk ut og kjempet mot Joab, falt noen av folkene blant Davids tjenere, og Uria hetitten døde også.

Joab sendte bud og meldte til David alt som hadde skjedd i krigen.

Han påla budbringeren: «Når du er ferdig med å fortelle kongen alt om krigen,

og hvis kongens vrede oppstår, og han sier til deg: ‘Hvorfor gikk dere så nær byen for å kjempe? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?

Hvem drepte Abimelek, Jerubbeshets sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein ned på ham fra muren, så han døde i Tebes? Hvorfor gikk dere så nær muren?’ Da skal du si: ‘Din tjener Uria hetitten er også død.’»

Så gikk budbringeren og fortalte David alt som Joab hadde sendt ham for å si.

Budbringeren sa til David: «Mennene vant over oss og kom ut mot oss på marken, men vi drev dem tilbake til byporten.

Bueskytterne skjøt fra muren på dine tjenere, og noen av kongens tjenere døde, og din tjener Uria hetitten er også død.»

Da sa David til budbringeren: «Slik skal du si til Joab: ‘Ta det ikke tungt over dette, for sverdet fortærer både den ene og den andre. Gjør kampen hardere mot byen og riv den ned,’ og du skal oppmuntre ham.»

Da Uria sin kone hørte at Uria hennes mann var død, sørget hun over sin mann.

Da sørgetiden var over, sendte David bud og hentet henne til sitt hus. Hun ble hans kone og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Herrens øyne.