Og Herren sendte Natan til David. Han kom til ham og sa til ham: "Det var to menn i en by, den ene rik og den andre fattig."

Den rike mannen hadde svært mange flokker og hjorder.

Men den fattige mannen hadde ingenting, bortsett fra et lite lam som han hadde kjøpt og stelt med. Det vokste opp sammen med ham og hans barn; det spiste av hans mat, drakk av hans kopp og lå i hans fang, og det var som en datter for ham.

Så kom det en reisende til den rike mannen, og han ville ikke ta fra sin egen flokk eller hjord for å tilberede for den reisende som hadde kommet til ham. I stedet tok han den fattige mannens lam og tilberedte det for mannens gjest.

Da ble David svært sint på mannen, og han sa til Natan: "Så sant Herren lever, den mannen som har gjort dette fortjener å dø!"

"Og han skal betale lammet fire ganger tilbake, fordi han gjorde dette og ikke hadde medlidenhet."

Da sa Natan til David: "Du er den mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg fridde deg ut fra Sauls hånd."

Jeg ga deg din herres hus og dine herres hustruer i ditt fang, og jeg ga deg Israels og Judas hus. Om det var for lite, ville jeg også ha gitt deg enda mer.

Hvorfor har du foraktet Herrens ord ved å gjøre det som er ondt i hans øyne? Du har drept Hetitten Uria med sverdet og tatt hans hustru til din hustru, og du har drept ham med ammonittenes sverd.

Derfor skal sverdet aldri forlate ditt hus, fordi du har foraktet meg og tatt Hetitten Urias hustru til din hustru.

Så sier Herren: Se, jeg vil reise opp ondskap mot deg fra ditt eget hus, og jeg vil ta dine hustruer foran dine øyne og gi dem til din neste, og han skal ligge med dine hustruer i all offentlighet, i denne solens skue.

For du gjorde det i hemmelighet, men jeg vil gjøre dette foran hele Israel, og foran solen."

Da sa David til Natan: "Jeg har syndet mot Herren." Og Natan sa til David: "Herren har tatt bort din synd; du skal ikke dø."

Men fordi du ved denne handlingen har gitt Herrens fiender anledning til å spotte, skal også det barnet som er født til deg, dø.

Så gikk Natan til sitt hus. Og Herren slo barnet som Hetitten Urias hustru hadde født til David, og det ble svært sykt.

David ba til Gud for barnet, og han fastet og gikk inn og la seg på jorden hele natten.

De eldste i hans hus forsøkte å reise ham opp fra jorden, men han ville ikke, og han spiste ikke brød med dem.

På den syvende dagen døde barnet. Davids tjenere var redde for å fortelle ham at barnet var dødt. For de sa: "Mens barnet fremdeles levde, snakket vi til ham, men han ville ikke lytte til oss. Hvordan kan vi da fortelle ham at barnet er dødt? Han kan gjøre noe galt."

Da David så at hans tjenere hvisket sammen, forsto David at barnet var dødt. Og David sa til sine tjenere: "Er barnet dødt?" Og de svarte: "Ja, det er dødt."

Da sto David opp fra jorden, vasket seg, salvet seg og skiftet klær, og han gikk inn i Herrens hus og tilbad. Så gikk han til sitt eget hus, og når han ba om det, satte de fram mat for ham, og han spiste.

Hans tjenere sa til ham: "Hva er dette du har gjort? Mens barnet levde, fastet og gråt du for ham, men når barnet er dødt, står du opp og spiser brød."

Han svarte: "Mens barnet ennå levde, fastet jeg og gråt, for jeg tenkte: Kanskje Herren vil være nådig mot meg og la barnet leve.

Men nå er han død. Hvorfor skulle jeg faste? Kan jeg bringe ham tilbake igjen? Jeg skal gå til ham, men han skal ikke vende tilbake til meg."

David trøstet sin kone Batseba og gikk inn til henne og lå med henne. Hun fødte en sønn, og han kalte ham Salomo. Og Herren elsket ham.

Han sendte bud ved profeten Natan, og de kalte ham Jedidja for Herrens skyld.

Joab kjempet mot ammonittenes by Rabbah og tok den kongelige byen.

Og Joab sendte budbringere til David og sa: "Jeg har kjempet mot Rabbah og har tatt vannbyen."

Samle nå resten av folket, slå leir mot byen og ta den, for at ikke jeg skal ta byen, og den blir kalt etter mitt navn."

Så samlet David hele folket og dro til Rabbah, kjempet mot den, og tok den.

Han tok kongens krone fra hans hode, vekten var et talent gull og med edelstener, og den ble satt på Davids hode. Og han tok ut byens bytte i stor mengde.

Han førte folket som var der ut og plasserte dem under sager, jernharver, jernøkser og lot dem gå gjennom teglovnene. Dette gjorde han med alle ammonittenes byer. Deretter vendte David og hele folket tilbake til Jerusalem.