Nå oppfattet Joab, sønn av Seruja, at kongens hjerte lengtet etter Absalom.

Og Joab sendte bud til Tekoa og hentet derfra en klok kvinne, og sa til henne: Jeg ber deg, kle deg ut som en sørgende kvinne, ta på sørgeklær og salve deg ikke med olje, men vær som en kvinne som lenge har sørget over en død.

Deretter skal du gå til kongen og tale slik til ham. Så la Joab ordene i hennes munn.

Da kvinnen fra Tekoa talte til kongen, kastet hun seg ned på sitt ansikt til jorden, og hyllet ham, og sa: Hjelp meg, konge!

Kongen sa til henne: Hva plager deg? Og hun svarte: Jeg er enke, min mann er død.

Din tjenestekvinne hadde to sønner, og de to begynte å sloss på marken, og det var ingen der som kunne skille dem. Da slo den ene den andre og drepte ham.

Nå har hele familien reist seg mot meg, din tjenestekvinne, og de sier: Gi ut ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for å ta broderens liv, som han har drept; vi vil også ødelegge arvingen. Og slik vil de utslukke den siste gløden som er igjen for meg, og ikke la min mann verken navn eller etterkommere på jorden.

Kongen sa til kvinnen: Gå hjem til ditt hus, og så vil jeg gi befaling om deg.

Kvinnen fra Tekoa sa til kongen: Min herre konge, skylden være på meg og min fars hus; men kongen og hans trone være uten skyld.

Kongen sa: Den som taler til deg, før ham til meg, og han skal ikke røre deg mer.

Da sa hun: La kongen huske på Herren din Gud, for at blodhevnerne ikke skal gjøre mer ødeleggelse, så de ødelegger min sønn. Han svarte: Så sant Herren lever, det skal ikke falle et hårstrå fra din sønns hode til jorden.

Da sa kvinnen: La din tjenestekvinne tale et ord til min herre kongen. Og han sa: Tal!

Kvinnen sa: Hvorfor har du da tenkt på denne måten mot Guds folk? For kongen taler dette ord som en som er skyldig, siden kongen ikke henter hjem igjen sin forviste.

For vi må dø og er som vann som spilles ut på jorden, som ikke kan samles opp igjen; og Gud gjør ikke forskjell på folk. Likevel finner han en måte hvorved hans forviste ikke blir drevet bort fra ham.

Nå derfor, siden jeg er kommet for å tale dette ord til min herre kongen, er det fordi folket har gjort meg redd; og jeg, din tjenestekvinne, sa: Jeg vil nå tale til kongen; det kan være at kongen vil oppfylle sin tjenestekvinnes bønn.

For kongen vil høre, for å fri sin tjenestekvinne fra håndens mann som vil ødelegge meg og min sønn sammen fra Guds arv.

Da sa din tjenestekvinne: La min herre kongens ord være til trøst; for som en Guds engel er min herre kongen til å skjelne mellom godt og ondt; og må Herren din Gud være med deg.

Da sa kongen til kvinnen: Jeg ber deg, skjule ikke for meg det jeg spør deg om. Og kvinnen sa: La min herre kongen tale!

Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen vende seg til høyre eller venstre for noe som min herre kongen har talt. For din tjener Joab beordret meg, og han har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.

For å omgå dette, har din tjener Joab gjort denne tingen; men min herre er klok, ifølge visdommen til en Guds engel, til å vite alt som er på jorden.

Kongen sa til Joab: Se, nå har jeg gjort dette; gå derfor og bring den unge mannen Absalom tilbake.

Da falt Joab ned på sitt ansikt til jorden, bukket seg, og priste kongen: Joab sa: I dag vet din tjener at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har oppfylt sin tjeners bønn.

Så reiste Joab seg og dro til Gesjur, og førte Absalom til Jerusalem.

Kongen sa: La ham vende tilbake til sitt eget hus; men han skal ikke se mitt ansikt. Så vendte Absalom tilbake til sitt eget hus, og så ikke kongens ansikt.

Men i hele Israel var det ingen som ble så rost for sin skjønnhet som Absalom; fra hans fotsåle til toppen av hans hode var det ingen lyte ved ham.

Når han klipte håret sitt - det var ved slutten av hvert år at han klipte det, for det var tungt på ham, derfor klipte han det - veide han vekten av håret sitt til to hundre sjekel etter kongens vekt.

Til Absalom ble det født tre sønner og en datter ved navn Tamar; hun var en vakker kvinne.

Absalom bodde i Jerusalem i to hele år uten å se kongens ansikt.

Derfor sendte Absalom bud etter Joab, for å sende ham til kongen, men han gikk ikke til ham; da han sendte for ham igjen for andre gang, kom han heller ikke.

Så sa han til sine tjenere: Se, Joabs åker er nær min, og han har bygg der; gå og sett ild på den. Og Absaloms tjenere satte åkeren i brann.

Da reiste Joab seg og gikk til Absalom i hans hus, og sa til ham: Hvorfor har dine tjenere satt min åker i brann?

Absalom svarte Joab: Se, jeg sendte bud til deg og sa: Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å si: Hvorfor kom jeg fra Gesjur? Det ville vært bedre for meg å være der fortsatt. Nå vil jeg derfor se kongens ansikt; og hvis det er noen urett hos meg, la ham drepe meg.

Da kom Joab til kongen og fortalte ham dette. Og da han kalte på Absalom, kom han til kongen og bøyde seg med ansiktet ned til jorden foran kongen, og kongen kysset Absalom.