Ahitofel sa til Absalom: «La meg nå velge ut tolv tusen menn, og jeg vil reise meg og forfølge David i natt.

Jeg vil komme over ham mens han er trett og svake i hendene, og jeg vil skremme ham. All folket som er med ham vil flykte, og jeg vil slå kongen alene.

Så vil jeg bringe hele folket tilbake til deg, som om mannen du søker blir ført tilbake. Hele folket skal være i fred.

Forslaget behaget Absalom og alle Israels eldste.

Absalom sa: «Kall også på Husai, arkitten, og la oss høre hva han har å si.»

Da Husai kom til Absalom, sa Absalom til ham: «Dette har Ahitofel sagt. Skal vi gjøre som han sier? Hvis ikke, tal du.»

Husai sa til Absalom: «Det rådet Ahitofel har gitt, er ikke godt denne gangen.»

Husai fortsatte: «Du kjenner din far og hans menn, at de er mektige menn, og de er bitre i sjelen, som en bjørn røvet for unger på marken. Din far er en krigsmann, og han vil ikke overnatte blant folket.

Se, nå er han gjemt i en grop eller på et annet sted. Hvis noen av dem faller i begynnelsen, vil hvem som helst som hører om det si: 'Det har vært slakt blant folket som følger Absalom.'

Selv den som er modig, med et hjerte som en løve, vil miste motet. For hele Israel vet at din far er en mektig mann, og de som er med ham er sterke menn.

Derfor råder jeg at hele Israel samles til deg, fra Dan til Beer-Sjeba, som sanden ved havet for mengde, og at du går selv i slaget.

Så vil vi komme over ham hvor han enn blir funnet, og vi vil falle på ham som dogg på jorden. Ikke en eneste av ham eller de menn som er med ham skal bli igjen.

Og hvis han trekker seg tilbake til en by, vil hele Israel bringe tau til den byen. Vi vil dra den ned til elven, så det ikke finnes en eneste liten stein der.»

Absalom og alle Israels menn sa: «Rådet fra Husai, arkitten, er bedre enn rådet fra Ahitofel.» For Herren hadde besluttet å gjøre det gode rådet fra Ahitofel til intet, for å bringe undergang over Absalom.

Da sa Husai til prestene Sadok og Abiatar: «Slik og slik rådet Ahitofel Absalom og Israels eldste, og jeg har rådet slik og slik.»

«Send nå raskt bud og si til David: 'Bli ikke over natten i ørkenens vassdrag, men gå raskt over, for at ikke kongen og hele folket som er med ham skal bli utslettet.'»

Jonathan og Ahimaas holdt seg ved En-Rogel. For de kunne ikke vises ved å komme inn i byen. Men en tjenestepike gikk og fortalte dem, og de gikk og informerte kong David.

Men en gutt så dem og fortalte Absalom. Så de skyndte seg begge og kom til en manns hus i Bahurim, som hadde en brønn i gården; der gikk de ned.

Kvinnen tok og bredde et belegg over brønnens munn og strødde korn over det, så det ikke ble lagt merke til.

Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset, sa de: «Hvor er Ahimaas og Jonathan?» Kvinnen svarte dem: «De har gått over vannløpet.» Da de lette og ikke fant dem, vendte de tilbake til Jerusalem.

Da de var dratt bort, kom de opp fra brønnen og fortsatte til kong David. De sa til David: «Reis deg og gå raskt over vannet, for dette har Ahitofel rådet mot dere.»

Så reiste David seg og alle folket som var med ham, og de gikk over Jordan. Ved morgenlyset manglet det ikke en av dem som ikke hadde gått over Jordan.

Da Ahitofel så at hans råd ikke ble fulgt, salte han eselet sitt, reiste hjem til sin by. Han satte sitt hus i stand og hengte seg, og han døde og ble gravlagt i sin fars grav.

David kom til Mahanaim. Absalom gikk over Jordan, han og hele Israels menn med ham.

Absalom satte Amasa i stedet for Joab som kommandør over hæren. Amasa var sønn av en mann ved navn Jitra, en israelitt, som gikk inn til Abigail, datter av Nahasj, søster til Seruja, Joabs mor.

Israel og Absalom slo leir i Gilead-landet.

Da David kom til Mahanaim, kom Sobi, Nahasjs sønn fra Rabba av Ammonittene, og Makir, Ammiels sønn fra Lo Debar, og Barzillai, gileaditten fra Rogelim,

med senger, boller, og leirkar, hvete, bygg, mel, ristet korn, bønner, linser, og ristet belgfrukter,

honning, smør, sauer, og ost fra kyr for David og folket som var med ham å spise. For de sa: «Folket er sultent, trett og tørst i ørkenen.»