Etter dette skjedde det at David spurte Herren og sa: «Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda?» Og Herren sa til ham: «Dra opp.» Da sa David: «Hvor skal jeg dra opp?» Og han sa: «Til Hebron.»

Så dro David opp dit, og også hans to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, Nabals enke fra Karmel.

David tok også med seg mennene som var med ham, hver mann med sin husstand, og de bosatte seg i byene rundt Hebron.

Og mennene i Juda kom og salvet der David til konge over Juda hus. De fortalte David at det var mennene fra Jabesh-Gilead som hadde begravet Saul.

Da sendte David budbringere til mennene i Jabesh-Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere av Herren, fordi dere har vist denne godhet mot deres herre, Saul, og begravet ham.

Og nå må Herren vise godhet og trofasthet mot dere. Og selv vil jeg også vise dere velvilje fordi dere har gjort dette.

Styrk nå deres hender og vær modige, for deres herre Saul er død, og Juda hus har salvet meg til konge over dem.»

Men Abner, sønn av Ner, lederen for Sauls hær, tok Ishboshet, Sauls sønn, og førte ham over til Mahanaim,

og gjorde ham til konge over Gilead, over Asjurittene, over Jisre'el, over Efraim, over Benjamin og over hele Israel.

Ishboshet, Sauls sønn, var førti år gammel da han begynte å regjere over Israel, og han regjerte i to år. Men Judas hus fulgte David.

Den tiden David var konge i Hebron over Judas hus, varte i syv år og seks måneder.

Abner, sønn av Ner, og tjenerne til Ishboshet, Sauls sønn, dro ut fra Mahanaim til Gibon.

Joab, sønn av Seruja, og Davids tjenere dro også ut og møtte dem ved Gibons dam. De satte seg på hver sin side av dammen.

Og Abner sa til Joab: «La de unge mennene reise seg og kjempe foran oss.» Og Joab sa: «La dem reise seg.»

Så sto de opp og gikk fram, tolv for Benjamin og Ishboshet, Sauls sønn, og tolv av Davids tjenere.

Hver grep sin motstander ved hodet og stakk sverdet i sin motstanders side, så de falt sammen. Derfor ble dette stedet kalt Helkat-Hassurim i Gibon.

Og den dagen var det en meget hard kamp, og Abner og Israels menn ble beseiret av Davids tjenere.

Der var tre sønner av Seruja, Joab, Abisai og Asael. Asael var rask til fots som en av gasellene i marken.

Asael forfulgte Abner, og han vendte ikke til høyre eller venstre fra å følge etter Abner.

Da vendte Abner seg om og sa: «Er det deg, Asael?» Og han svarte: «Det er meg.»

Så sa Abner til ham: «Vik unna til høyre eller venstre, grip en av de unge mennene og ta hans rustning.» Men Asael ville ikke vike fra å følge etter ham.

Abner sa igjen til Asael: «Vik unna fra å følge meg. Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan kunne jeg da se din bror Joab i øynene?»

Men han nektet å vike, så Abner slo ham med baksiden av spydet under det femte ribben, og spydet gikk ut bak ham; han falt der og døde på stedet. Og det skjedde at alle som kom til stedet hvor Asael falt og døde, ble stående.

Joab og Abisai fortsatte å forfølge Abner, og da solen gikk ned, kom de til Ammås høyde, som ligger foran Giah på veien til Gibon-ørkenen.

Benjamins sønner samlet seg om Abner, dannet en enhet og sto på toppen av en høyde.

Da ropte Abner til Joab: «Skal sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at det vil bli bittert i siste instans? Hvor lenge skal det gå før du ber folket vende tilbake fra å forfølge sine brødre?»

Joab svarte: «Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde talt, ville folket ha trukket seg tilbake hver fra sin bror allerede i morges.»

Så blåste Joab i trompeten, og alt folket stanset. De forfulgte ikke Israel mer og sluttet å kjempe.

Abner og hans menn gikk gjennom Araba hele natten, krysset Jordan, marsjerte gjennom hele Bithron og kom til Mahanaim.

Joab vendte tilbake fra å forfølge Abner. Da han samlet alt folket, manglet nitten av Davids tjenere, foruten Asael.

Men Davids tjenere hadde drept tre hundre og seksti menn av Benjamins og Abners folk.

De løftet Asael opp og begravde ham i sin fars grav i Betlehem. Joab og hans menn gikk hele natten og nådde Hebron ved morgengry.