Det var en mann der, en av Belials menn, som het Seba, sønn av Bikri, en benjaminitter. Han blåste i trompeten og sa: Vi har ingen del i David, ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel!

Så trakk alle Israels menn seg bort fra David og fulgte Seba, Bikris sønn. Men Juda-mennene holdt seg til sin konge, fra Jordan og helt til Jerusalem.

Da David kom til sitt hus i Jerusalem, tok kongen de ti kvinnene, hans medhustruer, som han hadde satt til å ta vare på huset, og satte dem i forvaring. Han sørget for dem, men gikk ikke inn til dem. Så levde de innestengt til deres død, i enkestand.

Kongen sa til Amasa: Samle Juda-mennene til meg innen tre dager, og vær til stede her.

Amasa gikk for å samle Juda-mennene, men han ble lenger borte enn den tiden han hadde fått beskjed om.

Da sa David til Abisai: Nå vil Seba, Bikris sønn, gjøre mer skade enn Absalom. Ta din herres tjenere og jag etter ham, så han ikke finner seg befestede byer og unnslipper oss.

Så dro Joabs menn ut etter ham, sammen med keretittene, veletittene og alle de tapre menn. De dro ut fra Jerusalem for å forfølge Seba, Bikris sønn.

Da de var ved den store steinen i Gibeon, kom Amasa fremfor dem. Joab hadde på seg sin kledning, og over den var et belte med et sverd i sliren ved hoften. Da han gikk frem, falt det ut.

Joab sa til Amasa: Står det bra til med deg, min bror? Og Joab tok et grep om Amasas skjegg med høyre hånd for å kysse ham.

Men Amasa la ikke merke til sverdet som Joab hadde i hånden. Så stakk han ham med det i det femte ribben, og tarmene rant ut på jorden, og han slo ham ikke flere ganger. Så døde han. Og Joab og hans bror Abisai forfulgte Seba, Bikris sønn.

En av Joabs menn sto ved Amasa og sa: Den som holder med Joab og den som er for David, følg Joab!

Amasa rullet seg i sitt blod midt på veien. Da mannen så at alt folket sto stille, flyttet han Amasa fra veien ut i marken og kastet en kledning over ham, da han så at hver den som kom forbi, stoppet opp.

Da han var fjernet fra veien, fulgte alle folket etter Joab for å forfølge Seba, Bikris sønn.

Han dro gjennom alle Israels stammer mot Abel og Bet-Ma’aka og hele ditøpene. Og de samlet seg og fulgte etter ham.

De kom og beleiret ham i Abel Bet-Ma’aka og bygde en voll mot byen, slik at den sto mot vollgraven. Og hele Joabs folk slo mot muren for å rive den ned.

Da ropte en klok kvinne fra byen: Hør, hør! Si til Joab: Kom hit nærmere, så jeg kan tale med deg.

Og da han nærmet seg henne, sa kvinnen: Er du Joab? Han svarte: Ja, det er jeg. Da sa hun til ham: Hør din tjenestekvinnes ord. Han svarte: Jeg hører.

Så talte hun og sa: Det har vært slik før i tiden, at de har sagt: Det skal spørres råd i Abel, og så ble saken avgjort.

Jeg er en av dem som er fredelig og trofast i Israel. Men du søker å ødelegge en by, en mor i Israel. Hvorfor vil du utslette Herrens arv?

Joab svarte og sa: Langt derifra, langt derifra for meg å ødelegge eller ødelegge.

Saken er ikke slik. Men en mann fra Efraims fjell, som heter Seba, Bikris sønn, har løftet sin hånd mot kongen, mot David. Overgi ham alene, så skal jeg forlate byen. Og kvinnen sa til Joab: Se, hans hode skal bli kastet over muren til deg.

Da gikk kvinnen til hele folket i sin visdom. De hogg av hodet til Seba, Bikris sønn, og kastet det til Joab. Så blåste han i trompeten, og de spredte seg fra byen, hver mann til sitt telt. Og Joab vendte tilbake til Jerusalem til kongen.

Joab var over hele Israels hær, og Benaja, Jojadas sønn, var over keretittene og veletittene.

Adoram var over skatten, og Josafat, Akhiluds sønn, var skriver.

Sjeva var sekretær, og Sadok og Ebjatar var prester.

Og Ira, ja’riten, var en fremtredende leder omkring David.