David sang for Herren denne sangen på den dagen da Herren hadde befridd ham fra alle hans fiender, og fra Sauls hånd:

Han sa: Herren er min klippe, min borg og min befrier.

Gud er min klippe, i ham søker jeg tilflukt. Han er mitt skjold, min frelses horn, min høyborg, min tilflukt og min frelser. Du redder meg fra vold.

Jeg påkaller Herren, som er verdig til å bli lovprist, og jeg blir frelst fra mine fiender.

Dødens bølger omkranset meg, og ugudelige strømmer skremte meg.

Helvetes bånd omgav meg, dødens snarer overmannet meg.

I min nød kalte jeg på Herren, og jeg ropte til min Gud. Han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.

Da rystet og skalv jorden, himmelens grunnvoller beveget seg og skalv, fordi han var vred.

Det steg opp røyk fra hans nesebor, og ild fra hans munn fortærte; glør ble opptent av den.

Han bøyde himlene og steg ned, mørke var under hans føtter.

Han red på en kjerub og fløy, ja, han svevet på vindens vinger.

Han gjorde mørket til sine telt rundt seg, mørke vann og tykke skyer i himlene.

Fra det klare lys foran ham blusset ildfulle glør opp.

Herren tordnet fra himmelen, Den Høyeste løftet sin røst.

Han sendte ut piler og spredte dem, lyn strødde han omkring dem.

Da ble havets daler synlige, verdens grunnvoller ble avslørt ved Herrens trussel, ved hans vredes åndepust.

Han rakte ut fra det høye, han grep meg og trakk meg opp av de mange vann.

Han befridde meg fra min sterke fiende og fra dem som hatet meg, for de var mektigere enn jeg.

De overfalt meg på min nødens dag, men Herren var min støtte.

Han førte meg ut i friluft; han reddet meg, for han hadde behag i meg.

Herren belønnet meg etter min rettferdighet; etter mine henders renhet ga han meg gjengjeld.

For jeg har holdt Herrens veier og har ikke ugudelig vendt meg bort fra min Gud.

For alle hans dommer var overfor meg; og hans forskrifter vek jeg ikke fra.

Jeg var også ulastelig for ham, og holdt meg borte fra min synd.

Derfor har Herren gjengjeldt meg etter min rettferdighet; etter min renhet i hans øyne.

Med den barmhjertige viser du deg barmhjertig, og med den helhjertede mann viser du deg rettskaffen.

Med den rene viser du deg ren; og med den forvridde viser du deg vrang.

De ydmyke frelser du; men dine øyne er mot de stolte, for å kaste dem ned.

For du er min lampe, Herre; og Herren lyser opp mitt mørke.

Ved deg kan jeg springe gjennom en hær; ved min Gud kan jeg hoppe over en mur.

Guds vei er fullkommen; Herrens ord er prøvet; han er et skjold for alle som stoler på ham.

For hvem er Gud, utenom Herren? Og hvem er en klippe, uten vår Gud?

Gud er min styrke og kraft; og han gjør min vei perfekt.

Han gjør mine føtter som hindens føtter, og gjør at jeg står på mine høyder.

Han lærer mine hender til krig, så mine armer kan bøye en bue av bronse.

Du har også gitt meg din frelses skjold; og din mildhet har gjort meg stor.

Du har gjort plass for skrittene under meg, så mine føtter ikke sklir.

Jeg har forfulgt mine fiender og ødelagt dem; og jeg vendte ikke tilbake før jeg hadde gjort ende på dem.

Jeg fortærte dem, og slo dem i hjel, så de ikke kunne reise seg; de falt under mine føtter.

For du har spent meg med styrke til kamp, du har lagt dem som reiste seg mot meg under meg.

Fiendene mine har du gitt til meg; dem som hater meg, har du utslettet.

De så seg om, men det var ingen til å redde; selv til Herren, men han svarte dem ikke.

Da slo jeg dem som støv på jorden; som gjørme i gatene trampet jeg dem under fot og spredte dem.

Du befridde meg fra folkets strider; du satte meg til leder for nasjonene. Et folk jeg ikke kjente, skal tjene meg.

Fremmede skal være underkastet meg; så snart de hører om meg, vil de lyde meg.

Fremmede visner, de skjelver fra sine festninger.

Herren lever; lovet være min klippe! Opphøyet være Gud, min frelses klippe!

Gud, som gir meg hevn, og tvinger folk under meg,

og som fører meg ut fra mine fiender, du løftet meg opp over de som reiste seg mot meg, du befridde meg fra voldsmannen.

Derfor vil jeg takke deg, Herre, blant hedningene, og synge lovsanger til ditt navn.

Han gir stor frelse til sin konge, og viser miskunnhet mot sin salvede, mot David og hans ætt til evig tid.