Det var en langvarig krig mellom Sauls hus og Davids hus, men David ble sterkere og sterkere, mens Sauls hus ble svakere og svakere.

David fikk sønner i Hebron. Hans førstefødte var Amnon, sønn av Ahinoam fra Jisre'el.

Den andre var Kilab, sønn av Abigail, enkekvinnen etter Nabal fra Karmel. Den tredje var Absalom, sønn av Ma'aka, datter av Talmai, kongen av Gesur.

Den fjerde var Adonja, sønn av Haggit. Den femte var Sjefatja, sønn av Abital.

Den sjette var Jitream, sønn av Eglah, Davids kone. Disse ble født til David i Hebron.

Mens det var krig mellom Sauls hus og Davids hus, styrket Abner seg i Sauls hus.

Saul hadde en medhustru ved navn Rispa, datter av Ajja. Og Ishbosjet sa til Abner: Hvorfor har du gått inn til min fars medhustru?

Da ble Abner svært sint over Ishbosjets ord og sa: Er jeg en hundens hode, som viser nåde mot Judas folk? I dag viser jeg vennskap mot din fars hus, mot hans brødre og vennene hans, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Likevel beskylder du meg for en synd med denne kvinnen.

Måtte Gud gjøre slik med Abner, og enda mer, hvis jeg ikke handler med deg slik som Herren har lovt David.

Å overføre kongedømmet fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og Juda fra Dan til Be'er-Sjeva.

Og han kunne ikke svare Abner noe, fordi han fryktet ham.

Abner sendte budbringere til David og sa: Hvem er landets herre? Inngå en pakt med meg, så skal min hånd være med deg for å samle hele Israel til deg.

Og David svarte: Godt, jeg vil inngå en pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke se mitt ansikt før du har med deg Mikal, Sauls datter, når du kommer for å se mitt ansikt.

Så sendte David bud og ba Ishbosjet, Sauls sønn, om å gi ham Mikal, som han hadde forlovet seg med for hundre filistiners omskjæringer.

Ishbosjet sendte bud og tok henne fra hennes ektemann, Paltiel, Laishs sønn.

Og hennes mann fulgte henne og gråt bak henne hele veien til Bahurim. Da sa Abner til ham: Gå tilbake. Og han vendte tilbake.

Abner hadde samtaler med de eldste i Israel og sa: Tidligere ønsket dere David som konge over dere.

Nå gjør det, for Herren har sagt om David: Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fienders hånd.

Abner talte også til benjaminittene, og han dro for å snakke med David i Hebron om alt som virket godt i Israels og hele Benjamins hus' øyne.

Abner kom til David i Hebron med tjue menn, og David laget et gjestebud for Abner og mennene som var med ham.

Abner sa til David: Jeg vil gå og samle hele Israel til deg, min konge, så de kan inngå en pakt med deg, og du kan herske over alt ditt hjerte ønsker. Så lot David Abner gå, og han dro i fred.

Da Davids tjenere og Joab kom tilbake fra en tokt, hadde de med seg mye bytte, men Abner var ikke lenger hos David i Hebron, for David hadde latt ham gå, og han hadde dratt i fred.

Da Joab og alle de med ham kom tilbake, fortalte de ham at Abner, Ner sønn, hadde vært hos kongen, men kongen hadde latt ham gå, og nå var han borte i fred.

Joab gikk til kongen og sa: Hva har du gjort? Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han kunne dra i fred?

Du kjenner Abner, Ners sønn, og vet at han kom for å bedra deg, for å vite hva du gjør og planlegger.

Joab gikk bort fra David og sendte bud etter Abner og hentet ham tilbake fra Sisras brønn, men David visste ikke om det.

Da Abner kom tilbake til Hebron, tok Joab ham til side i porten for å snakke med ham i stillhet, og der stakk han ham under den femte ribben, så han døde, for sin bror Asahels blod.

Da David hørte det senere, sa han: Jeg og mitt rike er uskyldige overfor Herren til evig tid for Abners blod, Ners sønn.

Det må falle over Joabs hode og hele hans fars hus, og la det aldri mangle i Joabs hus noen som har utflod, er spedalsk, støtter seg på en stav, faller for sverd, eller mangler brød.

Så Joab og hans bror Abisjai drepte Abner, fordi han hadde drept deres bror Asahel i Gibeon under striden.

David sa til Joab og hele folket som var med ham: Riv klærne deres, kled dere i sekkelerret og sørg foran Abner. Og kong David selv fulgte etter båren.

De begravde Abner i Hebron, og kongen løftet sin røst og gråt ved Abners grav. Og hele folket gråt også.

Kongen sørget over Abner og sa: Skulle Abner dø som en dåre dør?

Dine hender var ikke bundet, dine føtter var ikke lagt i lenker. Som man faller for ugudelige menn, slik falt du. Og hele folket gråt igjen over ham.

Alt folket kom for å få David til å spise brød mens det ennå var dag, men David sverget og sa: Måtte Gud gjøre det slik med meg, og enda mer, hvis jeg smaker noe før solen er nede.

Og alt folket merket seg det, og det gledet dem. Alt hva kongen gjorde, gledet hele folket.

For hele folket og hele Israel forstod den dagen at det ikke var kongens vilje å drepe Abner, Ners sønn.

Og kongen sa til sine tjenere: Vet dere ikke at en høvding og en stor mann har falt denne dag i Israel?

Og jeg er i dag svak, selv om jeg er salvet som konge, og disse mennene, Serujas sønner, er for harde for meg. Herren skal lønne den onde i henhold til hans ondskap.