Da Sauls sønn hørte at Abner var død i Hebron, ble hans hender svake, og alle Israelittene ble urolige.

Sauls sønn hadde to menn som var ledere av røverflokker: Den ene het Baanah, og den andre Rechab, sønner av Rimmon fra Beerot, av Benjamins barn. (For Beerot regnes også til Benjamin.)

Beerotittene hadde flyktet til Gittaim, og de bor der som utlendinger til denne dag.

Jonathan, Sauls sønn, hadde en sønn som var lam i føttene. Han var fem år gammel da nyheten om Saul og Jonathan kom fra Jisre’el, og hans pleier tok ham opp og flyktet. I sin hastverk falt han ned og ble lam. Hans navn var Mefibosjet.

Rechab og Baanah, sønnene til Rimmon fra Beerot, dro og kom ved dagens hete til Ishbosets hus, som lå på sengen ved middag.

De gikk der inn i husets midte, liksom for å hente hvete, og de slo ham i magen; Rechab og Baanah, hans bror, flyktet.

Da de kom inn i huset, lå han på sin seng i sitt soveværelse, og de slo ham, drepte ham, hogde hodet av ham, og tok hans hode og gikk hele natten gjennom ørkenen.

De brakte Ishbosets hode til David i Hebron og sa til kongen: «Se, her er hodet til Ishboset, Sauls sønn, din fiende, som søkte ditt liv; Herren har denne dagen hevnet min herre kongen på Saul og hans etterkommere.»

David svarte Rechab og Baanah, hans bror, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, som har utfridd min sjel fra all nød,

da en kom og fortalte meg, og sa: ‘Se, Saul er død’, og trodde han brakte gode nyheter, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, som belønning for hans nyhet!

Hvor mye mer når onde menn dreper en rettferdig mann i hans eget hus på hans seng? Skal jeg ikke kreve hans blod fra deres hånd og utrydde dere fra jorden?»

Da befalte David sine unge menn, og de drepte dem, hogde av deres hender og føtter, og hengte dem opp over dammen i Hebron. Men hodet til Ishboset tok de og begravde i Abners grav i Hebron.