Da kom alle Israels stammer til David i Hebron og sa: Se, vi er ditt kjøtt og blod.

Også i fortiden, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn, og Herren sa til deg: Du skal være hyrde for mitt folk Israel, og du skal være fyrste over Israel.

Så kom alle Israels eldste til kongen i Hebron. Og kong David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel.

David var tretti år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i førti år.

I Hebron regjerte han over Juda i sju år og seks måneder, og i Jerusalem regjerte han i trettitre år over hele Israel og Juda.

Og kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene, som bodde der i landet. De sa til David: Du kommer ikke inn her, med mindre du tar bort de blinde og de lamme, tenkende at David ikke kan komme inn her.

Men David inntok Sions borg, som er Davids by.

Og David sa den dagen: Hvem som helst som angriper jebusittene og når frem til vannløpet, disse lamme og blinde som Davids sjel hater, han skal bli høvding og leder. Derfor sier de: Blinde og lamme skal ikke komme inn i huset.

Så bodde David i borgen og kalte den Davids by. Og David bygde rundt omkring fra Millo og innover.

Og David gikk frem og ble større og større, for Herren, hærskarenes Gud, var med ham.

Og Hiram, kongen av Tyrus, sendte budbringere til David med sedertre, tømmermenn og steinhoggere, og de bygde et hus for David.

Og David forstod at Herren hadde stadfestet ham som konge over Israel, og at han hadde opphøyd kongedømmet for sitt folk Israels skyld.

Og David tok seg flere medhustruer og hustruer fra Jerusalem etter han hadde kommet fra Hebron. Og det ble igjen født sønner og døtre til David.

Og dette er navnene på de som ble født til ham i Jerusalem: Sjammua, Sjobab, Natan og Salomo,

Ibhar, Elisjua, Nefeg og Jafia,

Elisjama, Eliada og Elifelet.

Da filistrene hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, dro alle filistrene opp for å søke etter David. Og David hørte om det og dro ned til borgen.

Og filistrene kom og spredte seg i Refa'im-dalen.

Og David spurte Herren og sa: Skal jeg dra opp mot filistrene? Vil du gi dem i min hånd? Og Herren sa til David: Dra opp, for jeg vil sannelig gi filistrene i din hånd.

Og David kom til Ba'al-Perasim, og der slo han dem, og han sa: Herren har brutt igjennom mine fiender foran meg som en vannflom. Derfor kalte han stedet Ba'al-Perasim.

Og der etterlot de sine bilder, og David og hans menn brente dem.

Og filistrene kom opp enda en gang og spredte seg i Refa'im-dalen.

Og da David spurte Herren, sa han: Du skal ikke dra opp, men gå rundt bak dem og kom mot dem foran morbærtrærne.

Og når du hører lyden av marsjering i toppen av morbærtrærne, da skal du gå til angrep, for da går Herren ut foran deg for å slå filistrenes hær.

Og David gjorde slik som Herren hadde befalt ham, og han slo filistrene fra Gibea til du kommer til Gezer.