Og det skjedde da kongen satt i sitt hus, og Herren hadde gitt ham hvile fra alle hans fiender rundt omkring,

at kongen sa til profeten Natan: Se nå, jeg bor i et hus av sedertre, men Guds ark bor innenfor teltduker.

Og Natan sa til kongen: Gå og gjør alt som er i ditt hjerte, for Herren er med deg.

Men den natten kom Herrens ord til Natan og sa:

Gå og si til min tjener David: Så sier Herren: Skal du bygge meg et hus å bo i?

For jeg har ikke bodd i noe hus siden den dagen jeg førte Israels barn opp fra Egypt, til denne dag, men har vandret omkring i et telt og i et tabernakel.

Overalt hvor jeg har vandret blant alle Israels barn, har jeg noen gang talt et ord til en av Israels stammer, som jeg befalte å vokte mitt folk Israel, og sagt: Hvorfor har dere ikke bygd meg et hus av sedertre?

Nå skal du derfor si til min tjener David: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra saueflokken, for å være høvding over mitt folk, Israel.

Og jeg var med deg hvor du enn gikk, og har kuttet av alle dine fiender foran deg, og har gjort ditt navn stort, som navnet til de store menn på jorden.

Og jeg vil utpeke et sted for mitt folk Israel, og vil plante dem, så de kan bo på sitt eget sted og aldri mer bli forstyrret; onde barn skal heller ikke plage dem mer, som før,

siden den dagen jeg utpekte dommere over mitt folk Israel, og jeg har gitt deg hvile fra alle dine fiender. Og Herren forteller deg at han vil gjøre deg et hus.

Når dine dager er fullført, og du hviler med dine fedre, vil jeg oppreise din ætt etter deg, som skal komme fra ditt liv, og jeg vil stadfeste hans kongerike.

Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil stadfeste hans kongerikes trone for evig.

Jeg vil være hans far, og han skal være min sønn. Hvis han gjør urett, vil jeg refse ham med menneskers ris og med menneskers plager.

Men min miskunn skal ikke vike fra ham, som jeg tok den fra Saul, som jeg tok bort foran deg.

Og ditt hus og ditt kongerike skal være fast for alltid foran deg; din trone skal være grunnlagt for alltid.

I henhold til alle disse ordene, og i henhold til hele dette synet, talte Natan slik til David.

Da gikk kong David inn og satte seg foran Herren, og han sa: Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg hit?

Og dette var enda en liten ting i dine øyne, Herre Gud; men du har også talt om din tjeners hus for en lang tid fremover. Og er dette en vanlig ting for et menneske, Herre Gud?

Og hva kan David mer si til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.

For ditt ords skyld, og etter ditt eget hjerte, har du gjort alt dette store, for å gjøre din tjener kjent med det.

Derfor er du stor, Herre Gud, for det er ingen som deg, og det er ingen Gud foruten deg, i henhold til alt vi har hørt med våre ører.

Og hva er ett folk på jorden som ditt folk, som Israel, som Gud gikk for å forløse til et folk for seg selv, og for å gjøre seg et navn, og for å gjøre for dere store og fryktinngytende ting, for ditt land, foran ditt folk, som du forløste for deg fra Egypt, fra nasjonene og deres guder?

For du har stadfestet for deg selv ditt folk Israel som et folk til deg for alltid; og du, Herre, er blitt deres Gud.

Og nå, Herre Gud, ordet som du har talt om din tjener, og om hans hus, stadfest det for alltid, og gjør som du har sagt.

Og la ditt navn bli opphøyd for alltid, slik at Herren, hærskarenes Gud, er Gud over Israel, og la din tjener Davids hus være fast foran deg.

For du, Herre hærskarenes Gud, Gud over Israel, har åpenbart for din tjener og sagt: Jeg vil bygge deg et hus; derfor har din tjener funnet i sitt hjerte å be denne bønnen til deg.

Og nå, Herre Gud, du er den Gud, og dine ord er sanne, og du har lovet denne godheten til din tjener.

Så la det nå behage deg å velsigne din tjeners hus, så det kan fortsette for alltid foran deg: for du, Herre Gud, har talt det: og med din velsignelse la din tjeners hus bli velsignet for alltid.