Verse 1
David spurte: Er det noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?
Verse 2
Det var en tjener fra Sauls hus ved navn Siba. Da de kalte ham til David, sa kongen til ham: Er du Siba? Han svarte: Din tjener er han.
Verse 3
Kongen spurte: Er det ikke noen igjen av Sauls hus som jeg kan vise Guds godhet? Siba svarte kongen: Det er en sønn av Jonatan som er lam i føttene.
Verse 4
Kongen spurte ham: Hvor er han? Siba svarte: Han er i huset hos Makir, sønn av Ammiel, i Lo Debar.
Verse 5
Da sendte kong David noen for å hente ham fra huset til Makir, sønn av Ammiel, fra Lo Debar.
Verse 6
Da Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David, falt han på sitt ansikt og bøyde seg. David sa: Mefibosjet! Han svarte: Se, din tjener!
Verse 7
David sa til ham: Frykt ikke! For jeg vil vise deg godhet for din far Jonatans skyld, og jeg vil gi deg tilbake all Sauls eiendom, din farfar, og du skal alltid spise ved mitt bord.
Verse 8
Mefibosjet bøyde seg og sa: Hva er din tjener, at du skulle bry deg om en slik død hund som meg?
Verse 9
Kongen kalte på Siba, Sauls tjener, og sa til ham: Alt som tilhørte Saul og hele hans hus har jeg gitt din mesters sønn.
Verse 10
Derfor skal du og dine sønner og dine tjenere dyrke jorden for ham, og bringe inn fruktene, så din mesters sønn kan ha mat å spise. Men Mefibosjet, din mesters sønn, skal alltid spise brød ved mitt bord. Nå hadde Siba femten sønner og tjue tjenere.
Verse 11
Siba sa til kongen: Alt som min herre, kongen, har befalt sin tjener, skal din tjener gjøre. Men Mefibosjet skal spise ved mitt bord som en av kongens sønner.
Verse 12
Mefibosjet hadde en ung sønn ved navn Mika. Alle som bodde i Sibas hus var tjenere for Mefibosjet.
Verse 13
Så bodde Mefibosjet i Jerusalem, for han spiste alltid ved kongens bord, og han var lam i begge føtter.