Verse 1
Ve de som er sorgløse i Sion, og stoler på fjellet i Samaria, de fremste blant nasjonene, og til dem som Israels hus kom!
Verse 2
Dra over til Kalneh og se; derfra gå videre til store Hamat; gå så ned til Gat av filistrene: Er de bedre enn disse riker, eller har de større grenser enn deres grenser?
Verse 3
Dere som skyver den onde dagen bort og bringer voldens sete nær.
Verse 4
De som ligger på elfenbenssenger og strekker seg på sine senger, og spiser lammene fra flokken og kalvene fra fjøset.
Verse 5
De som synger til lyrenes lyd, og som finner opp musikkinstrumenter for seg selv, som David.
Verse 6
De som drikker vin av boller og salver seg med den beste olje, men sørger ikke over Josefs ødeleggelse.
Verse 7
Derfor skal de nå føres i fangenskap, blant de første som går i fangenskap, og de som strekker seg på sine festmåltider skal bli fjernet.
Verse 8
Herren Gud har sverget ved seg selv, sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg avskyr Jakobs stolthet, og jeg hater hans palasser; derfor vil jeg overgi byen med alt som er i den.
Verse 9
Og det skal skje, hvis det blir igjen ti mennesker i ett hus, skal de dø.
Verse 10
Hans onkel og den som brenner ham, skal løfte ham opp for å bære ut likene av huset, og skal si til den som er innerst i huset: Er det ennå noen hos deg? Og han skal svare: Nei. Da skal han si: Ti stille, for vi må ikke nevne Herrens navn.
Verse 11
For se, Herren befaler, og han skal slå det store huset i stykker og det lille huset i kløfter.
Verse 12
Skal hester løpe på fjellet? Eller vil noen pløye der med okser? For dere har gjort om retten til gift, og rettferdighetens frukt til malurt.
Verse 13
Dere som gleder dere over det som er ingenting, som sier: Har vi ikke tatt oss horn med vår egen styrke?
Verse 14
Men se, jeg vil reise opp mot dere en nasjon, Israels hus, sier Herren, hærskarenes Gud; og de skal undertrykke dere fra inngangen til Hamat til elven i ødemarken.