I det tredje året til Kyros, kongen av Persia, ble en åpenbaring gitt til Daniel, som ble kalt Belteshasar. Det var en sann åpenbaring, men den gjaldt en tid langt framme. Han forstod åpenbaringen og fikk innsikt i synet.

I de dager sørget jeg, Daniel, i tre uker.

Jeg spiste ingen delikat mat, verken kjøtt eller vin kom i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var til ende.

Og på den tjuefjerde dagen i den første måneden var jeg ved bredden av den store elven Tigris.

Jeg løftet mine øyne og så, og se, det sto en mann kledd i lin, med beltestedet omgitt av det fineste gull fra Ofir.

Hans kropp var som beryll, ansiktet hans som synet av lyn, øynene hans som flammende fakler, armene og føttene som glinsende bronse, og lyden av hans ord var som brusen av en folkemengde.

Og jeg, Daniel, var den eneste som så synet; de mennene som var med meg så ikke synet, men en stor skjelving kom over dem, så de rømte og gjemte seg.

Jeg ble igjen alene og så dette store synet; ingen styrke ble tilbake i meg, for min naturlige farge ble forandret til fordervelse, og jeg beholdt ikke noe kraft.

Likevel hørte jeg lyden av hans ord. Og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i dyp søvn med ansiktet mot bakken.

Og se, en hånd rørte ved meg, som satte meg opp på knærne og på håndflatene mine.

Og han sa til meg: "Daniel, mann høyt elsket, forstå ordene som jeg taler til deg, og stå på dine føtter, for nå er jeg sendt til deg." Og da han talte dette ordet til meg, sto jeg skjelvende.

Da sa han til meg: "Frykt ikke, Daniel, for fra den første dag du begynte å forstå og ydmyke deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.

Men fyrsten over det persiske riket stilte seg imot meg i tjueen dager, men se, Mikael, en av de fremste fyrstene, kom for å hjelpe meg, og jeg ble igjen der hos kongene i Persia.

Nå har jeg kommet for å la deg forstå hva som skal skje med ditt folk i de siste dager, for synet angår mange dager."

Og da han talte slike ord til meg, vendte jeg ansiktet mot jorden og var uten ord.

Og se, en som lignet en menneskesønn rørte ved leppene mine; da åpnet jeg min munn og talte og sa til han som sto foran meg: "Å, herre, på grunn av synet har mine smerter vendt seg mot meg, og jeg har ikke beholdt noen styrke.

Hvordan kan min herres tjener snakke med denne min herre? For nå er det ingen styrke igjen i meg, heller ikke er det ånd tilbake i meg."

Så kom han igjen og rørte ved meg, en som lignet en mann, og styrket meg.

Og han sa: "Frykt ikke, du høyt elskede mann; fred være med deg, vær sterk, ja, vær sterk!" Og da han talte med meg, ble jeg styrket og sa: "La min herre tale, for du har styrket meg."

Så sa han: "Vet du hvorfor jeg er kommet til deg? Og nå vil jeg vende tilbake for å kjempe mot fyrsten av Persia; og når jeg drar ut, se, fyrsten av Hellas kommer.

Men jeg vil vise deg hva som er nedtegnet i sannhetens skrift. Det er ingen som støtter meg mot disse, unntatt Mikael, din fyrste."